– Det er vanskelig å se for seg at medlemmene vil akseptere et tredje år med reallønnsnedgang. Spesielt hvis det faktisk er rom for å ta ut mer, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Norsk økonomi har allerede fått en kraftig dose renteheving, og vi har ennå ikke sett de fulle konsekvensene av dette. Derfor mener jeg dagens renteheving var unødvendig, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: Sverre Jarild/YS
Publisert: 28.01.2023
Debatten går høyt i fagbevegelsen om det kommende lønnsoppgjøret.
YS-lederen understreker at han ikke er mot å gjøre endringer i ordningene for strømstøtte eller andre politiske tiltak for å få ned prisveksten.
– Når det gjelder strømstøtta bør den antakelig justeres, men ikke som smøring av lønnsoppgjøret, kommenterer han.
God utvikling i eksportindustrien
Denne uken la Norsk Industri frem sin konjunkturrapport, skriver Klassekampen. Den viste at eksportindustrien ha hatt en svært god utvikling de siste årene, selv med store sprik mellom ulike deler av industrien.
Det mener YS-lederen må veie tungt i det kommende lønnsoppgjøret.
– Bedriftene har i stor grad klart å velte økte kostnader over på forbrukerne og opprettholde fortjenesten. Så nyter de godt av at det har vært reallønnsnedgang, så lønnsandelen til bedriftene har gått betydelig ned, sier han og viser til at den gjennomsnittlig lønnsandel var på 84 prosent fra 2014-2021.
– I 2022 var den 78 prosent. Det forteller at eierne har sørget for å ta ut sin del av verdiskapinga, mens arbeidstakerne ikke har fått det. Det i seg selv taler for en endring, sier Skjæggerud.
YS-lederen er ikke bekymret for økt prispress
Norges Bank har advart mot at lønns- og prisveksten skal forsterke hverandre, en lønns- og prisspiral. Skjæggerud sier han ikke er bekymret for at et godt lønnsoppgjør i år vil medføre økt prispress:
– Den prisøkningen vi så fjor skyldtes i all hovedsak kostnadene til energi og andre innsatsvarer. Ikke lønnsvekst. Å øke lønnsandelen til mer normale nivåer burde ikke i seg selv tilsi at prisene øker, sier YS-lederen.
YS-forbundet Delta krever krafttak for eldreomsorgen
- Jeg er opprørt. Brennpunkt-dokumentaren viser hendelser som vi overhodet ikke skal ha i norsk eldreomsorg. Nå må helse- og omsorgstjenesten styrkes. Det forventer folk, sier Trond Ellefsen, leder av YS-forbundet Delta.
Trond Ellefsen, leder av YS Spekter. Foto: Delta
Publisert: 25.01.2023
– Det skal ikke være slik at tjenestene svikter. Pasientrettigheter gjelder fullt ut. Dette er en varslet krise. Vi og mange andre har pekt på disse utfordringene gjennom lang tid. Det skal ikke være slik at pårørende går rundt med stadig uro. Det skal ikke være slik at solide ansatte ikke får brukt faget sitt slik de ønsker, sier Ellefsen.
– Det er nå tvingende nødvendig at det enkelte sykehjem og den enkelte kommune umiddelbart går i gang med å se på bemanning, ressurser, kompetanse og egne rutiner. Mangler, avvik og feil må rettes opp. Ansatte og pårørende som melder ifra må tas på alvor, sier Deltas forbundsleder.
Kvalitet og verdighet
– Innbyggerne har forventninger om en tjeneste som leverer god kvalitet. Pasientene på sykehjem må tas hånd om på en verdig måte og de ansatte må ha tid og ressurser til å bruke sin kompetanse til beste for pasientene, sier Ellefsen.
Delta-lederen sier at det gjør et sterkt inntrykk på han å se de to Brennpunkt-programmene. Han forteller at han den siste uken er kontaktet av både bekymrede pårørende og fortvilte ansatte. Hverdagen er tøffere. Kravene til tempo er større. Det sliter på alle de dyktige fagfolkene som brenner etter å gjøre en god jobb, mener han.
Økt bemanning – mer heltid
– Vi vet hva som er utfordringene. Nå kan vi ikke vente. Vi må sette i gang med det vi vet virker: Økt bemanning, mer heltid, systematisk kompetanseheving og bedre oppgavedeling. Det norske velferdssamfunnet må fungere, sier han.
- Innbyggerne må ha trygghet for at tjenestene fungerer og det må være arbeidsforhold for den enkelte ansatte som sikrer at vi beholder og rekrutterer tilstrekkelig med personell, sier Ellefsen.
– Tilliten til og oppslutningen om velferdssamfunnet og velferdskommunene må bygge på at det er god kvalitet i tjenestene. Det er selve grunnmuren, fremholder Ellefsen.
Delta-lederen peker på at det siste Brennpunkt-programmet tar for seg situasjonen i noen kommuner og bydeler, men mener at samtlige norske kommuner nå må se på om de kommunale helse- og omsorgstjenestene fungerer slik de skal.
– Både politikere og administrativ ledelse må nå lytte til pasienter, pårørende og ansatte, avdekke avvik og mangler og iverksette tiltak for å skape en tjeneste vi kan være stolte av. Vi står foran store utfordringer. De må vi møte og de må møtes nå. Her har både staten og kommunene et ansvar. Det nytter ikke å peke på hverandre. Fellesskapets utfordringer må løses i fellesskap, sier han.
– Jeg kan si rett ut at samfunnssikkerheten og beredskapen i Norge ikke er i orden, advarte Harald Sunde, leder av Totalberedskapskommisjonen, da han talte på YS Stats konferanse i januar.
Harald Sunde, leder av Totalberedskapskommisjonen, gjestet YS Stats konferanse i januar. Han var tindrende klar på at verken samfunnssikkerheten eller beredskapen er på plass. Foto: Ingunn Larsen/YS
Publisert: 18.01.2023
Ingunn Larsen
Den tidligere forsvarssjefen pekte på at det gjøres mye godt beredskapsarbeid, både av statlige ansatte, næringslivet og frivilligheten, men at det kreves bedre samhandling.
Totalberedskapskommisjonen skal vurdere hvordan de samlede beredskapsressursene kan benyttes best mulig. Kommisjonen ledes av tidligere forsvarssjef Harald Sunde og skal levere sitt arbeid i juni 2023.
– Vi må finne nye tverrsektorielle samarbeidsformer, slik at vi kan jobbe bedre sammen på tvers av stat, fylke og kommune. Samlokalisering gir bedre beredskapsevne, argumenterte Sunde i sitt innlegg hos YS Stat.
– Vi må sikre kommunene på en måte som gjør at de kan ta ansvar for kommunal beredskap selv. Det bør lovfestes at de skal ha kommunale beredskapsråd, og alle kommuner selv skal gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser, mente han.
YS Stat setter dagsorden
YS har “Samfunnssikkerhet og beredskap” som politisk satsingsområde i 2023. YS Stat fyrte av startskuddet med tittelen “Tillit og beredskap” på årets konferanse. Ny leder i YS Stat, Jens Jahren, hadde med seg en rekke samfunnstopper – statsråder, professorer og selvsagt forbundsledere fra YS Stats forbund – da han inviterte til den høyaktuelle konferansen.
Kjetil Ravlo, leder av Norges Politilederlag, påpekte at Politiet har en rolle i tilnærmet alle kriser, og at de har fokus på forebygging og totalberedskap. Han har tre tydelige anbefalinger for lavthengende frukt innen totalberedskap:
Samordning for sentrale aktører.
Økt samøvelse.
Sentrale aktører innen totalberedskap bør gis et tydelig ambisjonsnivå og ha en politisk forankret langtidsplan.
Glemmer Tolletaten når man snakker om beredskap
En engasjert Karin Tanderø Schaug, leder for Norsk Tollerforbund, gjorde rede for misforståelsen i samfunnet om bredden av hva tollerne faktisk har ansvaret for og jobber med.
– Tolletaten glemmes når det snakkes om totalberedskap. Det er en bredde i samfunnsoppdraget politikere og menigmann ikke ser behovet for å styrke. Det kuttes og kuttes innen toll i Norge. Dette roper vi nå varsko om!
– Nedgangen får katastrofale følger. Politikerne har ikke gjort jobben sin. De har kuttet med ostehøvelkutt gang på gang, og det vil koste Norge dyrt, advarte Tanderø Schaug tydelig fra talerstolen.
En annen etat hvor politikerne har kuttet er Kriminalomsorgen.
– Vi mangler rundt 800 fengselsbetjenter i Kriminalomsorgen. Det påvirker sikkerheten og beredskapen i fengslene. Rehabilitering går på bekostning av sikkerheten og beredskapen, sa Tor Erik Larsen, leder i Kriminalomsorgens Yrkesforbund.
Martin Finstad i Riksrevisjonens Tjenestemannslag i STAFO snakket om at det er viktig at Riksrevisjonen, på vegne av Stortinget, kontrollerer statens pengebruk. Det skjer både i form av tradisjonell revisjon, men kanskje like viktig at pengene Stortinget bevilger til ulike formål blir brukt i henhold til formålet med bevilgningene.
En engasjert Karin Tanderø Schaug, leder for Norsk Tollerforbund, gjorde rede for misforståelsen i samfunnet om bredden av hva tollerne faktisk har ansvaret for og jobber med. Foto: Ingunn Larsen/YS
Vil ha felles kampanje i YS-familien om beredskap
– Vi har flere eksempler for at beredskapen ikke har fungert de siste årene. Norge har også nye ytre farer. Derfor har YS valgt totalberedskap som en av våre hovedsaker i år, sa YS-leder Hans-Erik Skjæggerud da han delte sine perspektiver.
– Beredskap handler ikke bare om blålys-beredskapen. Derfor har vi invitert alle forbundene i YS til å drive påvirkningsarbeid i en felles kampanje om beredskap i år. Forbundene som er tilsluttet YS Stat er avgjørende for at innbyggerne skal leve trygge liv, sa Skjæggerud.
Dårlige lønnsvilkår gjør at statsansatte bytter jobb
– Budskapet vi får servert fra våre tillitsvalgte er at det er stadig mer krevende å skaffe tilstrekkelig kompetanse, og at mange går over til andre sektorer på grunn av for dårlige lønnsvilkår, sa Jens Jahren, ny leder for YS Stat.
– Mange av de som har lengst erfaring forteller at frustrasjonen deres øker når det gjelder hvordan de settes i stand til å utføre sitt daglige virke. Dette er signaler vi tar med oss inn i lønnsoppgjøret, advarte Jahren.
– Det er det viktig at også arbeidsgiver tar på alvor. Jeg vil jobbe for at dette blir korrigert. Staten kan ikke tape kampen om de kloke hodene, sa Jahren.
Variert og lærerik konferanse
YS Stats konferanse bød også på foredrag fra Statsråd Sigbjørn Gjelsvik (KDD), professor Jan Ketil Arnulf (BI), statssekretær Ole Gustav Narud (KSS), daglig leder i Civita Kristin Clemet, personaldirektør i staten Gisle Norheim (KDD), 1. amanuensis Alexander Sønderland Skjønberg (BI) og Martin Finstad i Riksrevisjonen/Riksrevisjonens Tjenestemannslag.
Mange benyttet taletiden til å takke avgåtte leder for YS Stat, Pål N. Arnesen, for mange års kjempeinnsats for å bedre statlige ansattes rettigheter, samt ønske Jens Jahren lykke til som ny leder for YS Stat.
– Datteren min Celine på åtte år gråt da jeg fortalte at jeg skulle slutte som leder for Befalets Fellesorganisasjon. Hun skjønte ikke helt hvorfor jeg ville det. Ungene har vært veldig opptatt av at jeg var sjef, forteller Jens Jahren, nyvalgt leder av YS Stat.
Ny leder: Jens Jahren er ny leder for YS stat. Den tidligere yrkesoffiseren er klar på at lønnsoppgjøret til våren blir krevende. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Publisert: 10.01.2023
Øyvind Førland Olsen
Journalist i BFO
Jahren forsikrer likevel at han har støtte på hjemmebane for å bytte jobb, og han er stolt over den tilliten han blitt vist ved å bli valgt som ny leder for YS Stat.
– Det blir spennende og mye nytt å sette seg inn i. Jeg liker utfordringer og å lære meg nye ting. Jeg har et «drive» og kjeder meg hvis det blir lite å gjøre.
– Likevel er det store sko å fylle etter Pål Arnesen, avtroppende leder av YS Stat. Han har holdt på med dette i mange år og vet hva det innebærer. Det er en arv jeg er opptatt av å ta vare på, sier Jahren.
Glad for at sikkerhet og beredskap er satsingsområde i YS
47-åringen fra Vinstra har bosatt seg på Bekkestua i Bærum kommune. Han forteller at han har funnet en balanse mellom familielivet og jobben med å megle og fremforhandle løsninger på vegne av ansatte i Forsvaret. Det skal han ta med videre inn i den nye jobben.
Forsvaret står overfor noen vanskelige saker, og den nyvalgte lederen av YS Stat er bekymret for at arbeidsgiver ikke ser alvoret; at de risikerer å miste ansatte i en tid hvor forsvarssektoren skal styrkes.
– Nå tar jeg et steg ut av Forsvaret – selv om BFO er en stor del av YS Stat. Jeg vil ikke miste eller gi avkall på kunnskapen jeg har tilegnet meg om Forsvaret og forsvarssektoren. Med tanke på den tiden vi er inne i, med krig i Europa og spenningen mellom land som USA og Kina, vil Forsvaret være en viktig sak i samfunnet som setter sitt preg på Norge, tror Jahren.
– Sånn sett er jeg glad for at YS har satt sikkerhet og beredskap som satsingsområde for dette året, sier han.
– Før var det sånn at arbeidstakere måtte stå med «lua i hånda» overfor arbeidsgiver. Nå er det motsatt. Det tror jeg også staten må ta innover seg, for å tiltrekke seg de flinke folka, mener Jahren. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Nyttige erfaringer fra Forsvaret
Som leder av YS Stat er han øverste sjef for en hovedsammenslutning av åtte forbund, med i overkant av 25 000 medlemmer. Det blir langt flere hensyn å ta, og mye i å sette seg inn i. Likevel er erfaringene fra Forsvaret nyttig å ha med seg, mener Jahren.
– Utfordringene i Forsvaret er jo mange av de samme som i resten av samfunnet. Vi mangler kompetanse og nok ansatte, som i utdannings- og helsesektoren. Før var det sånn at arbeidstakere måtte stå med «lua i hånda» overfor arbeidsgiver. Nå er det motsatt. Det tror jeg også staten må ta innover seg, for å tiltrekke seg de flinke folka, sier den nyvalgte lederen for YS Stat.
– Statsansatte har forventninger til lønnsoppgjøret
Etter et moderat lønnsoppgjør i 2022 ser Jahren at ansatte i staten har forventninger til neste oppgjør. Galopperende prisvekst på strøm, drivstoff, mat og økt boliglånsrente har for lengst spist opp lønnsveksten fra fjoråret. Det blir noe av det viktigste YS Stat må håndtere på vegne av sine medlemmer.
– Vi fikk et oppgjør på 3,8 prosent i staten. Prisveksten har senere dratt helt fra den lønnsøkningen. Det skaper spenning inn mot lønnsoppgjøret til våren. Samtidig skal partene være ansvarlige, slik at en lønnsvekst på 7-9 prosent vil bli krevende.
Han sier imidlertid at det må tas hensyn til at folk har merket en mye strammere økonomisk situasjon og svekket kjøpekraft som følge av inflasjon.
– Jeg har en forventning om at vi møter en forhandlingspart i staten som ser det bildet, på vegne av de som må betale regningene hver dag – som må kjøre bil i distriktene og forholde seg til langt høyere strømregninger og dyrere mat. Jeg tror vi får betydelig høyere lønnsøkning framover enn det vi har hatt de siste årene, sier Jahren.
Fakta om Jens Jahren
47 år
Gift med Jeanette
Tre barn: Bentley (0 år), Bernhard (5) og Celine (8)
Fra Vinstra, men bor på Bekkestua i Bærum
Utdanning: Befals- og krigsskole, Stabsskole og sjefskurset ved Forsvarets Høgskole samt en mastergrad fra BI
Internasjonal tjeneste fra Irak i 2003, der han var liaisonoffiser for Forsvaret i en britisk avdeling i Basra
Jens Jahren (47) har vært leder for Befalets Fellesorganisasjon og jobbet for Forsvaret og de ansatte i forsvarssektoren siden 90-tallet. Nå skal han blant annet lede YS Stat, med åtte medlemsforbund og 25 000 medlemmer gjennom et krevende lønnsoppgjør.
Jens B Jahren. leder for YS Stat har vært forbundsleder for Befalets Fellesorganisasjon fra 2014 til 2023 og er bl.a. utdannet ved Befals- og krigsskolen. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Publisert: 10.01.2023
– Det kommende lønnsoppgjøret blir den første, krevende arbeidsoppgaven jeg skal håndtere som ny leder for YS Stat. Våre medlemmer har forventninger etter et moderat lønnsoppgjør i fjor. Prisveksten og den økte renta har spist opp lønnsveksten vi fikk i 2022. Det skaper spenning inn mot det kommende lønnsoppgjøret, samtidig som YS Stat må opptre som ansvarlig part i de kommende forhandlingene, sier Jahren.
Jahren erstatter Pål N. Arnesen, som har vært leder for YS Stat siden 2007.
– Det blir mye nytt å sette seg inn i, men jeg liker utfordringer. Det blir store sko å fylle etter Pål N. Arnesen, avtroppende leder av YS Stat. Han har holdt på med dette i mange år og vet hva det innebærer. Det er en arv som jeg er opptatt av å ta vare på, sier Jahren.
Unn-Kristin Olsen (Parat) og Karin Tanderø Schaug (Norsk Tollerforbund) er valgt som henholdsvis 1. og 2. nestleder.
Fakta om Jens Jahren
47 år. Gift med Jeanette. Jar tre barn; Bentley (0 år), Bernhard (5) og Celine (8). Fra Vinstra, men bor på Bekkestua i Bærum.
Forbundsleder for Befalets Fellesorganisasjon (BFO) fra 2014 til 2023.
Utdanning: Befals- og krigsskole, Stabsskole og sjefskurset ved Forsvarets Høgskole samt en mastergrad fra BI. Har internasjonal tjeneste som liaisonoffiser for Forsvaret i Irak i 2003.
Advarer om dilemma rundt prisvekst og lønnsoppgjør
– Årets lønnsoppgjør ligger an til å bli ekstremt krevende. Jeg er bekymret over at så mange ikke klarer å få lønnen til å strekke til, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud til VG.
– Lønnsøkning over prisveksten kan bidra til ytterligere prisvekst, advarer YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: NTB Kommunikasjon/Thomas Brun
Publisert: 05.01.2023
Økonomene spår ytterligere prisøkning i år. I en artikkel i VG poengteres det at prisene i fjor steg mye mer enn lønningene, og at det kanskje kan skje også i år. Her drøfter VG hva som vil skje hvis prisstigningen blir på 6 – 6,5 prosent i år. Kan arbeidstakerne da kreve tilsvarende mye i lønnstillegg? – SSB anslår at prisveksten i år blir 4,9 prosent, Norges Bank anslår 4,8 prosent. VGs vinkling om at prisveksten kan bli både 6 og 6,5 prosent må derfor tas med en klype salt. Budskapet er imidlertid svært alvorlig, understreker YS-lederen.
Ekstra vanskelig å gi anslag for prisveksten i år, sier YS’ sjeføkonom
Før inntektsoppgjøret starter setter partene seg sammen i Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU). Her blir de enige om et anslag for prisveksten. Dette skjer i februar/mars og er utgangspunktet når forhandlingene starter.
– Da vil vi ha noe mer bakgrunnskunnskap. Blant annet vil vi ha flere måneder med informasjon om prisveksten, sier YS’ sjeføkonom, Merete Onshus. – Det vil alltid være usikkerhet om slike anslag. I tider med store, økonomiske omveltninger, slik som nå, er det ekstra vanskelig å gi anslag, påpeker hun.
– I tider med store, økonomiske omveltninger er det ekstra vanskelig å gi anslå prisveksten, påpeker YS’ sjeføkonom Merete Onshus. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Uheldig dans med prisøkning, påpeker YS-lederen
Når lønningene stiger, øker også bedriftenes kostnader, som igjen gir høyere priser ut til forbruker. Dette kan ende i en uheldig lønns- og prisspiral. Dermed stiger prisene.
– I normale oppgjør er det vanlig å få kompensert for prisveksten. Jeg mener det også må gjelde i år, men det er vanskelig. Det er ingen tvil om at forventningene fra medlemmene vil være høye, nå som renter og kostnader stiger på en rekke områder. Men det er andre hensyn som også må tas med i regnestykket. Hvis vi krever og får mye, vil det kunne bidra til ytterligere prisstigning. Det fører til en uheldig dans, hvor vi bidrar til at prisene stiger enda mer. Det er ikke våre medlemmer tjent med. Dette er dilemmaet vårt, sier Skjæggerud til VG.
YS legger frem sine krav i slutten av februar
I likhet med de andre arbeidstakerorganisasjonene jobber YS med å konkretisere kravene til årets lønnsoppgjør. YS’ inntektspolitiske dokument presenteres på den inntektspolitiske konferansen 28. februar.
– Målet er selvsagt å sikre medlemmer på best mulig måte, sier Skjæggerud.
