Gå til hovedinnhold

Enighet i sentrale lønnsforhandlinger for sykehusansatte

Enighet i sentrale lønnsforhandlinger for sykehusansatte
Trond Ellefsen, leder for YS Spekter og Anne-Kari Bratten, administrerende direktør for Arbeidsgiverforeningen Spekter. Foto: Malin Lindstrøm/Delta
Lønn og tariff

Enighet i sentrale lønnsforhandlinger for sykehusansatte

– Resultatet i sykehusoppgjøret sikrer alle YS-medlemmer et generelt lønnstillegg, før det skal gjennomføres lokale forhandlinger i hvert enkelt sykehus. Vi har også fått gjennomslag for å styrke tariffavtalens bestemmelser om kompetanseutvikling, sier forhandlingsleder Trond Ellefsen.

De sentrale lønnsforhandlingene for medlemmer i sykehus ble gjennomført tirsdag 12. mai.

– Medlemmene i YS-forbundene bidrar med viktig kompetanse både i pasientbehandling og sykehusdriften. Det skal vises på lønnsslippen. Jeg er spesielt glad for at vi har fått gjennomslag for vårt krav om økte tillegg for fagarbeidere med fagskoleutdanning, sier Ellefsen.

Resultatet i lokale forhandlinger blir avgjørende

– Jeg er tilfreds med resultatet i de sentrale forhandlingene, men resultatet i de kommende lokale forhandlingene blir avgjørende for om vi kan si oss fornøyde med oppgjøret totalt sett, understreker Ellefsen.

– Våre tillitsvalgte har et viktig arbeid foran seg med å sikre Deltas grupper ytterligere lønnstillegg og gode arbeidsvilkår i de lokale forhandlingene, sier Ellefsen.

Ubekvemstillegg, heltid, kompetanse og arbeidssko

Økte ubekvemstillegg, tiltak for heltid, kompetanseutvikling og arbeidssko har også vært temaer i forhandlingene.

– Jeg er glad for at vi er kommet enda et stykke på vei i årets forhandlinger. Delta mener at kompetanseutvikling skal gi forutsigbare lønnstillegg, at ubekvemstillegg skal kompensere for ulempene det medfører, og arbeidssko for ansatte i sykehus burde være en selvfølge. Nå fortsetter vi arbeidet i partssammensatte utvalg og dialog med Spekter i tariffperioden, sier Ellefsen.

Resultatet i A2-forhandlingene 12. mai

  • Det skal gjennomføres lokale forhandlinger med frist 12. juni.
  • Generelle tillegg:
    Arbeidstakere i stillingsgruppe 1 gis et generelt tillegg på kr. 18.000.
    Arbeidstakere i stillingsgruppe 2–3 gis et generelt tillegg på kr. 19.000.
    Arbeidstakere i stillingsgruppe 4 og 5 gis et generelt tillegg på 3,4%. Jordmødre gis et ytterligere generelt et tillegg på kr. 2 000,-.
    Arbeidstakere som ikke er innplassert i en stillingsgruppe gis et generelt tillegg på 3,4 %.
  • Tillegg for fagarbeidere har gjennomført fagskoleutdanning øker:
    fra kr. 20 000 til kr. 25 000 for 60 fagskole- eller studiepoeng
    fra kr. 10 000 til kr. 12 500 for 30 fagskole- eller studiepoeng.

For flere detaljer om resultatet, se: https://www.delta.no/lonn-og-avtaler/spekter/omrade-10/2026-2028/enighet-i-sentrale-lonnsforhandlinger-for-sykehusansatte

A2-forhandlingene for sykehusansatte i Spekter-området

Forhandlingene for Deltas medlemmer i sykehus omfatter A2-overenskomsten mellom YS-forbundene og Arbeidsgiverforeningen Spekter. A2-overenskomsten regulerer lønns- og arbeidsforhold for medlemmer i YS-forbundene Delta og Parat i overenskomstområdene Spekter område 10 Helseforetak med sykehusdrift og Spekter område 13 Sykehus med driftsavtale.

Partene avtaler i de årlige forhandlingene om det også skal gjennomføres lokale forhandlinger, såkalte B-forhandlinger, i helseforetak og sykehus. Forhandlingene avsluttes med sentrale forhandlinger.

Revidert statsbudsjett: YS ber Stortinget sikre sosial utjevning

Revidert statsbudsjett: YS ber Stortinget sikre sosial utjevning
– Forhandlingene i Stortinget kommer til å bli tøffe, og samlet pengebruk kan komme til å øke mye om alle skal få sine hjertesaker gjennom. Vi i YS-er opptatt av Stortinget prioriterer tiltak som er målrettet mot de med lave og middels inntekter. Det er de som sliter i dyrtiden, mener Skjæggerud. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Arbeidslivet

Revidert statsbudsjett: YS ber Stortinget sikre sosial utjevning

Tirsdag 12. mai la regjeringen frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett. Det trengs kraftigere tiltak enn det regjeringen legger opp for å sikre folk bedre kjøpekraft, mener YS.

Krigen i Midtøsten har satt verden i nok en unntakstilstand og mange er bekymret for egen økonomi. Det har vært en kraftig vekst i energiprisene. Det blir dyrere å produsere og transportere varer både innen- og utenlands. Og vi må forberede oss på enda kraftigere prisvekst og høyere boliglånsrente.

Responsen fra Stortinget har vært kutt i drivstoffavgiftene. I tillegg har strømprisene vært høye i vinter. Regjeringen foreslår derfor å doble bevilgningen til Norgespris på strøm.

– Både Norgespris og lettelser i drivstoffavgifter gir folk mer penger å rutte med, men regjeringens forslag til revidert statsbudsjett mangler utjevnende tiltak. Vi forventer at budsjettforhandlingene i Stortinget sørger for at det kommer tiltak som gjør at de med lave og middels inntekter klarer seg gjennom dyrtiden, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Han understreker at det er positivt at regjeringen prioriterer å tilbakeføre penger til befolkningen i en dyrtid. Tiltakene er imidlertid lite målrettet for de som har dårligst råd og som vil streve mest med økte pris på nødvendige varer.

Krever tiltak for bedre kommuneøkonomi

Regjeringen foreslår en økning i frie inntekter til kommunene fra neste år, men legger ikke opp til ekstra midler til kommunene i 2026.

– Det er bra at kommunene har fått litt bedre økonomi, men det kommer med en pris. Mange har kuttet mye i egne tjenester. Vår bekymring er at ansatte innen helse, omsorg og oppvekst må løpe fortere. Særlig i skoler og barnehager er det for få på jobb for å ta vare på barna våre. Det er ikke bærekraftig over tid, sier YS-lederen.

Digital kompetanse er en betingelse for omstilling, mener fem fagofreningsledere i Norden. Foto: Istock
Foto: Istock

YS etterlyser strategi for byggenæringen

Situasjonen i byggenæringen har vært utfordrende i flere år.  Renteutviklingen fremover vil stramme ytterligere til, noe som går ut over både de som jobber i næringen, og alle som sliter i boligmarkedet.

– Regjeringen bevilger småpenger for å forenkle byggereglene, men uten sterke og raske nok effekter til en næring som har slitt i flere år. Det rammer til syvende og sist de som ikke får pengene til å strekke til hverken i leie- eller eiemarkedet, påpeker YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Han etterlyser en mer offensiv strategi fra regjeringen, med økte samlede lånerammer til Husbanken og bygging av flere studentboliger.

Et nøytralt budsjettforslag

Regjeringen legger til grunn at budsjettrevideringene har en nøytral effekt på norsk økonomi. Både Norgespris og Folketrygden blir dyrere enn antatt, men kostnadene dekkes inn blant annet av økte skatte- og avgiftsinntekter og samlet oljepengebruk er relativt upåvirket.

– Det er positivt, men nok også en dyd av nødvendighet at regjeringen viser måtehold nå, kommenterer YS-lederen.

– Forhandlingene i Stortinget kommer til å bli tøffe, og samlet pengebruk kan komme til å øke mye om alle skal få sine hjertesaker gjennom. Vi i YS-er opptatt av Stortinget prioriterer tiltak som er målrettet mot de med lave og middels inntekter. Det er de som sliter i dyrtiden, mener Skjæggerud.

– Kriminalomsorgen og Tolletaten er viktige for samfunnssikkerheten og beredskapen. Foto: Norsk Tollerforbund

Sivil beredskap: Positive forslag, men mer gjenstår

Regjeringen kommer med noen tiltak for å styrke den sivile beredskapen. Blant annet økes bevilgningene til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Redningshelikoptertjenesten, samt at politi og påtalemyndighet får noe økte bevilgninger til innsatsen mot sikkerhetspolitiske trusler.

– Det er positivt at regjeringen prioriterer samfunnssikkerhet og totalforsvar i revidert nasjonalbudsjett. Et fungerende nødnett, velfungerende redningshelikoptre og et sterkt politi er avgjørende for befolkningens trygghet, for arbeidslivet og for hele samfunnet. Likevel bør innsatsen forsterkes ytterligere ved å øke ressursene til øvelser, utstyr og bedre samarbeid på tvers av sektorer, sier Skjæggerud.

YS merker seg også at vårt krav om bedre drivstoffberedskap følges opp. Regjeringen foreslår at det settes av fire millioner kroner til å utrede beredskapen for drivstofflagre.

– Dette er et viktig forslag, som vi har jobbet for. YS har vært sterkt kritisk til at Norge ikke har beredskap for drivstoff i mer enn 20 dager, mens land som Sverige og Finland lagrer diesel og flybensin tilsvarende 90 dagers forbruk. Mangelen på beredskapslager for drivstoff er en varslet krise. Nå forventer vi at det blir en endring, understreker Skjæggerud.

Unio, YS, Arbeidsgiverforeningen Spekter og partiet Rødt inviterte til felles seminar på Stortinget for å diskutere behovet for ny makturedning. F.v.: Unios leder Steffen Handal, YS-leder Hans-Erik Skjæggerud og Odd Erik Stende, direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon

Epsteinsaken et symptom, nå trenger vi en ny maktutredning

Regjeringen bevilger 22 millioner kroner til en kommisjon som skal granske Epsteinsaken. Det er et viktig for å få klarhet i et konkret tilfelle av mulig skjult makt og manglende innsyn, mener YS.

– Enkeltsaker som dette er bare symptomer. Den egentlige diagnosen på hvordan makt utøves i Norge i 2026 – gjennom teknogiganter, digital desinformasjon, økonomisk innflytelse og et endret medielandskap – krever en bred og helhetlig gjennomgang, mener YS-lederen.

– Derfor trenger vi ikke bare en gransking av enkelttilfeller. Vi må ha en særnorsk makt- og demokratiutredning for å kartlegge hvem som egentlig har makten, hvordan den utøves og hvem som står utenfor, sier han.

Lønnsoppgjøret for sykehusene: Delta og Parat krever betydelig lønnsvekst

Lønnsoppgjøret for sykehusene: Delta og Parat krever betydelig lønnsvekst
Forhandlingsleder for Delta og Parat, Trond Ellefsen. Foto: Gunhild Lervåg/Delta
Lønn og tariff

Lønnsoppgjøret for sykehusene: Delta og Parat krever betydelig lønnsvekst

Tirsdag forhandles lønnsoppgjøret for YS-forbundenes medlemmer. – Lønns- og arbeidsforhold i sykehusene må bidra til å rekruttere og beholde ansatte, sier YS-forbundenes forhandlingsleder, Trond Ellefsen.

Forhandlingene omfatter YS’ medlemmer i helseforetak med sykehusdrift og Lovisenberg Diakonale sykehus.

– Våre medlemmer i sykehusene, som blant annet er helsefagarbeidere, ambulansepersonell, helsesekretærer, renholdere, ernæringskokker, portører og audiografer, bidrar med uunnværlig kompetanse både i pasientbehandling og sykehusdriften. De forventer og fortjener en betydelig reallønnsvekst i år, sier Ellefsen.

– Kompetanse og ansvar skal lønne seg, og derfor prioriterer vi i årets oppgjør lønnstillegg for fagarbeidere og ansatte med treårig høyskoleutdanning, sier Ellefsen.

– Det er også behov for å videreutvikle tariffavtalens bestemmelser om kompetanseutvikling og øke ubekvemtilleggene slik at disse i større grad kompenserer for belastningen det utgjør, sier Ellefsen.

Dette er YS-forbundenes hovedkrav

  • Betydelig reallønnsvekst
  • Tariffavtalen må stimulere til kompetanseutvikling
  • Heltidskultur og heving av tillegg for ubekvem arbeidstid

Forhandlingene forventes å bli gjennomført i løpet av tirsdag 12. mai.

Politikerne eller algoritmene – hvem påvirker livet ditt mest?

Politikerne eller algoritmene – hvem påvirker livet ditt mest?
Professor Gudmund Hernes (t.v.) ledet den første maktutredningen i Norge. Nå mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud tiden er inne for en ny utredning. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Samfunnsansvar

Politikerne eller algoritmene – hvem påvirker livet ditt mest?

Hvem sitter egentlig med makta i Norge? Det har gått 23 år siden forrige gang vi lette etter svaret på det spørsmålet. YS mener samfunnet er så forandret at vi trenger en ny maktutredning.

– En maktutredning er en undesøkelse av de forholdene i samfunnet som preger alles hverdag. De store tingene som får dem til å gnisse, men også får dem til å gå mot hverandre. Som kan fremme ting, men også hindre ting.

Slik svarer «Maktutredningens far», professor Gudmund Hernes, på spørsmålet om hva en maktutredning er. Hernes ledet arbeidet med den første maktutredningen, levert i 1982. Den neste var ferdig i 2003, (ledet av Øyvind Østerud).

Og hva er så makt? Hernes definerer det slik: “Makt er kontroll over andres interesser”.

Inviterte til felles seminar på Stortinget

– Samfunnet har endret seg mye siden forrige maktutredning. Ny teknologi, sosiale medier, maktens korridorer; veldig mye er forandret. Vi trenger en gjennomlysning av hva det er som påvirker oss, slår YS-leder Hans-Erik Skjæggerud fast.

Felles kronikk i Dagsavisen fra YS, Unio og Spekter: Hvem har makten i dagens Norge, og hvordan utøves den?

YS er ikke alene om å ville ha en ny maktutredning. YS, Unio, Arbeidsgiverforeningen Spekter og partiet Rødt har holdt et felles seminar på Stortinget for å diskutere nettopp ideen om en ny maktutredning.

Både Gudmund Hernes, men også Rune Karlsen, professor i medier og kommunikasjon, tidligere redaktør Kjersti Løken Stavrum, med flere innledet.

Unio, YS, Arbeidsgiverforeningen Spekter og partiet Rødt inviterte til felles seminar på Stortinget for å diskutere behovet for ny makturedning. F.v.: Unios leder Steffen Handal, YS-leder Hans-Erik Skjæggerud og Odd Erik Stende, direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon

– Vakkert at vi kan arrangere seminar sammen

– Bare det at vi kan holde dette seminaret sammen er helt vakkert. Og utenkelig i mange land, sa Odd Erik Stende, direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter.

– Den norske modellen er noe av det viktigste vi må forsvare i årene fremover. Derfor har Spekter over tid engasjert oss for en ny maktutredning. Jeg håper vi får vedtatt dette i Stortinget, oppfordret han – med klar adresse til de politiske partiene på Løvebakken.

Allerede høsten 2025 varslet Rødt at de ville legge frem et forslag i Stortinget om en ny maktutredning. Statsminister Jonas Gahr Støre har vært åpen for ideen. Det har også leder av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Per Willy Amundsen (Frp), men forutsetter et bredt mandat.

Allerede høsten 2025 varslet Rødt at de ville legge frem et forslag i Stortinget om en ny maktutredning. YS-leder Hans-Erik Skjæggerud sammen med Marie Sneve Martinussen, partileder for Rødt. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon

Alle ville ha ny maktutredning nå, unntatt NHO

– Unio begynte å snakke om dette for syv år siden, at vi trenger en ny maktutredning, mente Unios leder, Steffen Handal.

– Vi må ha en fri og uavhengig presse, som ser oss i kortene. Jeg er veldig glad for å se at også journalistene er opptatt av det. Og så er det dette med pengestøtte til partiene, som nå foregår både i det skjulte og i det åpne, sa Handal.

Bare NHO er fortsatt i tenkeboksen:

– NHO har ikke tatt stilling til spørsmålet om ny maktutredning. Det er alltid behov for ny kunnskap, men det er ikke sikkert det er en ny maktutredning som skal til. Vi har ikke tid til å bruke flere år på å undersøke så viktige temaer, mente Anne Louise Aartun Bye, avdelingsdirektør for arbeidsliv og kompetanse i NHO.

Det tok henholdsvis ni (1973-1982) og fem år (1998-2003) å lande de to forrige maktutredningene.

Forskningsleder Johannes Bergh, Institutt for samfunnsforskning i samtale med Kjersti Løken Stavrum, styreleder i Schibsted Media. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon

– Hernes definisjon av makt er for snever

– Gudmund Hernes har en for streng definisjon av makt. Det må “slærke” litt i begrepet, ellers sitter det ikke igjen mange med makt, mente Kjersti Løken Stavrum, tidligere journalist og redaktør og nå styreleder i Schibsted Media.

Stavrum understreket at vi trenger en offentlig og opplyst samtale for å kunne ta gode beslutninger.

Og: – Avmakt er ikke lenger usynlig, algoritmene løfter den opp. Derfor må vi også undersøke avmakten, sa hun.

Også hvem som setter dagsorden er endret, ifølge Rune Karlsen, professor i medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo:

– Makten er flyttet fra de redaktørstyrte mediene til en algoritmekuratert dagsorden, til influensere, profiler og opinionsledere – som er til salgs. Til globale plattformer med egne, private regler. En enorm dagsordensmakt er flyttet ut av landet, advarte han.

– Ekkokammer- og skyttergravdynamikk fører til kraftig polarisering, med innhold som spiller på følelser og hvor vi får forsterket egne standpunkter. De tradisjonelle mediene er redningen, slo professoren i medier og kommunikasjon fast.

– Viktig seier om yrkesskade, mener YS

– Viktig seier om yrkesskade, mener YS
– Våre medlemmer i brann- og redningstjenesten, ambulansetjenesten og Tolletaten må i dag ta regningen selv hvis de skader seg mens de trener på skarpe oppdrag. Slik kan vi ikke ha det, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: Sander Eilertsen/YS
Arbeidslivet

– Viktig seier om yrkesskade, mener YS

Regjeringen vil endre hva som skal regnes som arbeidsulykke. YS-leder Hans-Erik Skjæggerud er fornøyd med at regjeringen nå signaliserer at vi nå skal få en mer rettferdig yrkesskadeordning.

Torsdag la regjeringen frem et lovforslag om endringer i yrkesskadeordningen. Dette vil gjøre det enklere for flere grupper å få godkjent yrkesskade.

– YS har lenge jobbet for forbedringer i yrkesskadeordningen og er glad for at regjeringen har lyttet til oss, sier Skjæggerud.

– Det er urimelig at ansatte med mer risikofylte jobber har lavere sannsynlighet for å få yrkesskadeerstatning enn andre. Det er bra at regjeringen retter opp i denne urettferdigheten, mener han.

Regjeringen vil også sikre at de som er pålagt øvelse på farlige situasjoner er dekket av yrkesskadeordningen hvis uhellet er ute under trening.

– I dagens regelverk står ansatte i blant annet brann- og redningstjenesten, ambulansetjenesten og Tolletaten uten dekning hvis de skader seg under pålagte øvelser. YS har jobbet lenge for at også de skal få trygghet og erstatning. Jeg er fornøyd med at regjeringen har lyttet til oss i denne saken, sier YS-lederen.

Skjæggerud understreker at det fortsatt er behov for å inkludere skader som oppstår på grunn av belastning over tid i ordningen.

– Stortinget har anmodet regjeringen om å inkludere belastningsskader i yrkesskadeordningen. Jeg forventer at det følges opp raskt. Dette er særlig viktig i en del typiske kvinneyrker. Ett eksempel er helsefagarbeidere, som løfter pasienter over mange år og dermed risikerer belastningsskader.

YS vil nå gå grundig gjennom det som er lagt frem, for å vurdere detaljene sammen med våre medlemsforbund.

Krever tiltak for å gi folk bedre råd

Kvnne taster inn kode på betalingsautomat
Foto: Maskot
Lønn og tariff

Krever tiltak for å gi folk bedre råd

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud mener dagens renteoppgang fra Norges Bank vil ramme folk med lave og middels inntekter. Han ber regjeringen komme med mottiltak.

– Folk folk med lave og middels inntekter er det vanskelig med renteøkning nå, fordi de allerede har fått høyere utgifter til helt nødvendige varer som mat og energi, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

YS mener regjeringen bør bruke revidert nasjonalbudsjett til å komme med tiltak for å bedre folks kjøpekraft i møte med prisvekst og høye renter.

– Nå forventer YS at regjeringen kommer med kraftfulle tiltak for å gi folk bedre råd. Vi mener brede skattekutt til de med lave og middels inntekter vil være mest treffsikkert, sier Skjæggerud.

Både stat og kommune er nå i gang hos riksmekleren

Både stat og kommune er nå i gang hos riksmekleren
Stemningen var god da leder for YS Stat, Jens B Jahren (t.h). møtte riksmekler Mats Wilhelm Ruland (t.v.) torsdag morgen. I midten mekler Richard Saue. Foto: Vetle Daler
Lønn og tariff

Både stat og kommune er nå i gang hos riksmekleren

Torsdag 7. mai er det oppstart i meklingen i tre ulike tariffområder: Staten, kommunene og Oslo Kommune. Blir partene ikke enige innen 28. mai er det overhengende fare for streik fra arbeidstiden begynnelse fredag 29. mai.

Torsdag 7. mai møtte både YS Stat, YS Kommune og YS Kommune hos Riksmekleren i Akersgata 45 for å starte mekling i sine oppgjør.

– Prisveksten har vært høy over tid og det er derfor viktig at vi oppnår et resultat som gir våre medlemmer økt kjøpekraft, sa Jens B Jahren, leder for YS Stat, kort tid før møtet.

– Vi optimistiske og håper på en løsning i løpet av meklingen. Det er Vanskelige temaer som skal løses og meklingen kan derfor bli krevende. I tillegg til økt kjøpekraft er det viktig for YS Stat å få gjennomslag for kravet om likelydende tariffavtaler i Staten, understreket Jahren.

Leder for YS Kommune, Trond Ellefsen. Foto: Martin Müller

– Det økonomiske tilbudet var langt fra godt nok, i en krevende tid trenger våre medlemmer betydelig lønnsvekst. Vi tar med oss kravene våre videre når vi nå skal jobbe for en løsning hos riksmekleren, sa Trond Ellefsen, leder i YS Kommune.

– Vi går inn i meklinga med en intensjon om å finne gode løsninger. Vi krever betydelig reallønnsvekst og økte ubekvemstillegg. Våre medlemmer forventer et oppgjør med reell, økonomisk bedring for alle, sa Mona Bjørnstad, leder for YS Kommune Oslo, på vei inn i møtet.

Mens meklingen pågår er det kun meklerne som har anledning til å uttale seg.

Mona Bjørnstad, leder for YS Kommune Oslo. Foto: Siv Bjelland

Parat anklager Grand Hotel for streikebryteri

Lønn og tariff

Parat anklager Grand Hotel for streikebryteri

Parat sitter på dokumentasjon som viser at over 40 ekstravakter er hentet inn for å utføre arbeidet til de streikende ved Grand Hotel i Oslo som driftes av Scandic-kjeden.

– Dette er et lærebokeksempel på klassisk streikebryteri, uttaler  forhandlingsleder Lars Petter Larsen i en pressemelding fra Parat.

Samtidig som nær 100 ansatte ved Grand Hotel markerer lovlige kamp for bedre vilkår utenfor dørene, foregår det en storstilt operasjon på innsiden for å nøytralisere effekten av streiken. Dokumentasjon som Parat sitter på viser at hotellet har satt inn store mengder ekstrahjelper, trainees og nyansatte i avdelingene der streikeuttaket er størst.

Over 40 ekstravakter på vaktlistene

Tallenes tale er ifølge fagforeningen klar. Parat har identifisert navn på over 40 ekstravakter og tilkallingsvikarer som er satt inn etter at konflikten startet.

  • Housekeeping: Til tross for at 20 av 22 fast ansatte er i streik, vaskes rommene som normalt. Dokumentasjonen viser at over 20 ekstravakter som tidligere ikke har vært oppført på noen lister er hentet inn til denne avdelingen.
  • Resepsjonen: Her er det identifisert ni nye navn på vaktlistene, personer som ikke har jobbet der tidligere.
  • Banketten: Syv faste ansatte er i streik, men ledelsen har ifølge interne meldinger hentet inn åtte ekstravakter for å dekke arrangementer.

– Det er snakk om systematisk og massivt streikebryteri. Når arbeidsgiver henter inn nye arbeidstakere for å utføre streikerammet arbeid på denne måten, er det et direkte angrep på den frie streikeretten, sier Parats forhandlingsleder.

Leier inn eksterne vakter

Parat reagerer også kraftig på bruken av det eksterne vaktselskapet Prosec. Siden hotellets egen sikkerhetsavdeling er tatt ut i streik, har Prosec overtatt nattevaktene i lobbyen.

Hotelldirektør Toril Flåskjer har tidligere avvist kritikken og hevdet at Prosec er leid inn av Eiendomsspar, der Christian Ringnes er styreleder, for å passe på kunst og verdier. Den forklaringen kjøper ikke Larsen.

– Dette er utelukkende for å dekke opp for de streikende nattevaktene som vanligvis har dette ansvaret. Uansett hvem som formelt har leid dem inn, så utfører de arbeid som våre medlemmer skulle gjort. Det er streikebryteri der både Scandic-kjeden og Eiendomsspar bidrar til å undergrave en lovlig streik og ansattes rettigheter, sier han.

NHO har et ansvar

NHO Reiseliv er varslet om forholdene og alvorlighetsgraden, men har så langt ikke imøtekommet Parats anmodning om et raskt møte for å løse situasjonen.
– Vi registrerer dessverre at NHO Reiseliv ikke i nødvendig grad tar tak i problemene. Med så mange ansatte i streik er det ikke mulig å holde dette hotellet i drift uten bruk av streikebrytere, sier Larsen.

Arbeidstilsynet har også kommet på banen i saken og advarer nå hotellbransjen generelt mot uforsvarlig arbeidstid under konflikten, etter meldinger om at enkelte har jobbet opp mot 20 timer sammenhengende for å dekke opp for de streikende.

Parat varsler at de vil følge saken tett og vurderer fortløpende hvordan de skal reagere på det de betegner som en kynisk omgåelse av spillereglene i arbeidslivet.

Inviterer til diskusjon om ny maktutredning

Inviterer til diskusjon om ny maktutredning
– For at organisasjonene i arbeidslivet skal kunne gjøre jobben vår trenger vi mer kunnskap og forskning, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Samfunnsansvar

Inviterer til diskusjon om ny maktutredning

YS, Unio, Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter og Rødt inviterer til felles seminar på Stortinget 5. mai. Temaet som skal diskuteres er behovet for en ny maktutredning.

YS har lenge tatt til orde for at vi trenger en ny maktutredning, men har nå fått følge av Unio, Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter og partiet Rødt. Dermed arrangeres det et felles seminar på Stortinget tirsdag 5. mai, klokken 11.30 – 13.30. Seminaret krever påmelding.

Programmet ser slik ut:

11:30 – Velkommen ved Rødt, videre introduksjon ved YS, Unio og Spekter
11:45 – Historien om maktutredninger – Gudmund Hernes
12:00 – Bygge bro til nåtiden – Anine Kierulf
12:10 – Stortinget og folkestyret – Johannes Bergh
12:20 – Økonomisk makt – Maren Toft
12:30 – Digitalisering/den nye offentligheten – Rune Karlsen
12:40 – Medias makt – Kjersti Løken Stavrum
12:50 – Makt i arbeidslivet – samtale mellom moderator og partene
13:10 – Avslutning
Moderator: Aslak Bonde

23 år siden forrige maktutredning

Det har gått hele 23 år siden den forrige maktutredningen ble lagt frem. Siden da er mye endret:

  • Rask digitalisering og økt maktkonsentrasjon hos tekgigantene. Friere flyt av desinformasjon.
  • Norge er tettere integrert i det europeiske fellesmarkedet, med betydelige konsekvenser for offentlig forvaltning og maktbalansen i sentrale deler av arbeidslivet.
  • Autoritære krefter har vunnet terreng i en rekke land.
  • Økt følelse av avmakt hos mange.

Arbeidslivet trenger ny kunnskap

– For at organisasjonene i arbeidslivet skal kunne gjøre jobben vår trenger vi mer kunnskap og forskning. Hvordan blir vi påvirket og hvordan kan vi møte utfordringene, spør YS-leder Hans-Erik Skjæggerud og Anne-Kari Bratten, direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter.

– Vi må forstå hvordan makt utøves og fordeles. En ny maktutredning vil gi viktige svar og bidra til å styrke tilliten til demokratiet, trepartssamarbeidet og våre institusjoner, mener Unios leder, Steffen Handal.

Partiet Rødt foreslår ny maktutredning

Tirsdagens seminaret tar for seg hvilke områder som bør prioriteres i en ny maktutredning. Blant temaene er digitale maktstrukturer, tillit og deltakelse i demokratiet, maktbalansen i arbeidslivet, samt aktuelle spørsmål som norske makteliter, KIs påvirkning på arbeidsmarkedet, desinformasjon og folkestyrets utvikling.

Partiet Rødt fremmet nylig et forslag om en ny maktutredning. Det ligger nå til behandling i Stortinget. YS, Unio og Spekter oppfordrer alle på partiene på Stortinget til å samle seg om forslag om en ny maktutredning.