Gå til hovedinnhold

YS-forbundet Parat krever reallønnsvekst og trygghet

YS-forbundet Parat krever reallønnsvekst og trygghet
Kjell Morten Aune, forhandlingsleder for Parat, utveksler krav med Mari Indgjerdingen, forhandlingsleder for Norsk Industri. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt/Parat
Lønn og tariff

YS-forbundet Parat krever reallønnsvekst og trygghet

Mandag overleverte YS-forbundet Parat sine krav til Norsk Industri i årets frontfagsoppgjør. Reallønnsvekst, forskuttering av sykepenger og kompetanseutvikling vil stå sentralt. Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune, varsler tøffe forhandlinger.

Mandag 23. mars startet årets viktigste lønnsforhandling Som en del av frontfaget legger Parat premissene for hele det norske arbeidslivet når de setter seg ved forhandlingsbordet med Norsk Industri. Fristen for å komme til enighet er satt til torsdag 26. mars.

Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune, er tydelig på at medlemmene i år forventer et merkbart økonomisk løft.

– Vi går inn i dette oppgjøret med et krystallklart krav om reallønnsvekst. Vi har flere år med usikkerhet, høye rentekostnader og høy prisvekst. Våre medlemmer har en klar forventning om at de skal sitter igjen med økt kjøpekraft etter at sentrale og lokale forhandlingene er over Bedriftene i ulike deler av industrien går godt, og lønnskostnadsandelen er historisk lav. Da er det bare rett og rimelig at de som skaper verdiene skal få sin rettmessige del, sier Aune.

Vil ha høye sentrale kronetillegg

Vi vil kreve at en betydelig del av årets oppgjør gis i form av sentrale kronetillegg. Utover dette, tillegg til lavlønnsgrupper og grupper om har mindre mulighet for å ta ut lønnstillegg lokalt. For Industrioverenskomsten gjelder det området bekledning og tekstil (Teko), mens det i påfølgende forhandlinger vil gjelde andre lavlønnsgrupper.

– Vi ser at forskjellene øker. Derfor krever vi høyere sentrale kronetillegg og særskilte tillegg for lavlønte. Vi vet at dette motvirke lavlønn og fremmer likelønn i praksis, sier Aune.

Krav om full lønn under sykdom

Et av de viktigste kravene utenom selve lønnskravet, handler om økonomisk trygghet ved sykdom. Parat krever at alle arbeidsgivere skal ha en plikt til å forskuttere sykepenger.

– Det er uakseptabelt at mange ansatte skal ta ansvaret alene for få lønn når de blir syke. Nav bruker for lang tid til å behandle krav om sykepenger, noe som gjør at arbeidsgiverne må bidra i større grad enn i dag for å sikre ansatte forutsigbarhet i sårbare perioder i livet. Dette er et krav om rettferdighet og forutsigbarhet for ansatte, understreker forhandlingslederen.

Kompetanse som nøkkel for fremtidens industri

Utover de økonomiske kravene, vil enigheten fra 2024 om opprettelsen av Industriens Kompetansefond bli fulgt opp. Ordningen er kun inne i sitt andre år og det er for tidlige til å foreta noen større evaluering, men det er fortsatt viktig at ansatte må få reelle muligheter til faglig påfyll.
– Kompetanseutvikling er avgjørende for både den enkelte ansatte og bedriftenes overlevelsesevne. Ved dette oppgjøret må det avklares hvordan den del av ordningen som ikke skal dekkes av staten, skal finansieres, sier Aune.

Frontfagets betydning

Resultatet av forhandlingene mellom Parat/Fellesforbundet og Norsk Industri danner rammen for alle øvrige tariffoppgjør i Norge i 2026.

– Vi er bevisste på vårt ansvar som en del av frontfaget. Ved å sikre en balansert, men tydelig reallønnsvekst, legger vi fundamentet for stabilitet i norsk økonomi samtidig som vi ivaretar kjøpekraften til norske arbeidstakere, sier Kjell Morten Aune.

Frist for å komme til enighet er førstkommende torsdag 26. mars. Parat forhandler Industrioverenskomsten med Norsk Industri på lik linje med Fellesforbundet.

Nye tall fra TBU: Anslår konsumprisvekst på 3,2 prosent 

Nye tall fra TBU: Anslår konsumprisvekst på 3,2 prosent 
– Høyere prisvekst betyr også høyere lønnsvekst hvis vi skal beholde kjøpekraft, forklarer Nina Skrove Falch, YS’ sjeføkonom og medlem av TBU. Foto: NTB Kommunikasjon/Thomas Brun
Lønn og tariff

Nye tall fra TBU: Anslår konsumprisvekst på 3,2 prosent 

Krigen i Midtøsten trekker prisveksten opp, mens en styrket krone trekker den ned. TBU anslår nå en prisvekst på 0,2 prosent høyere enn for bare en måned siden. 

I forkant av hvert lønnsoppgjør anslår TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene) hva prisveksten kommer til å bli i inneværende år.

Utvalget har nå oppdatert sitt anslag på prisveksten, og beregner at konsumprisindeksen (KPI) vil øke med 3,2 prosent i 2026.

Konsumprisindeksen måler hvor mye prisene på varer og tjenester som vanlige husholdninger kjøper endrer seg over tid.

Forventer et prisnivå som er 3,2 prosent høyere enn i fjor

Når TBU anslår at KPI-veksten blir 3,2 prosent i 2026, betyr det at prisnivået i gjennomsnitt forventes å være omtrent 3,2 prosent høyere i 2026 enn i 2025.

Det ferske anslaget er en oppjustering med 0,2 prosentenheter fra anslaget i den foreløpige rapporten som kom i midten av februar.

Prisveksten ser ut til å bli noe høyere enn det vi trodde i februar.

Høyere prisvekst innebærer selvfølgelig at det skal litt høyere lønnsvekst til for å opprettholde eller øke kjøpekraften til medlemmene i YS-forbundene, sammenliknet med om prisveksten hadde vært lavere.

Krig og økte energipriser virker inn

Oppjusteringen av KPI skyldes økte energipriser og forventninger om høyere prisvekst utenlands som følge av krigsutbruddet i Midtøsten.

Situasjonen i Midtøsten har hatt voldsomme utsalg på prisene på olje og gass. Prisene har økt her og nå, men også framover i tid. Dette trekker opp energiprisene generelt, noe som husholdningene vil merke gjennom dyrere drivstoff og strøm for de som ikke har Norgespris.

Økte energikostnader kan også øke produksjonskostnadene i bedriftene, som igjen kan føre til at også andre varer blir dyrere enn de ellers ville ha vært.

En sterkere krone drar i motsatt retning

En sterkere krone virker isolert sett i motsatt retning, ifølge TBU. Den styrket seg med ca. fire prosent fra 20. januar til 20. februar i år.

Sterkere krone betyr at vi må betale færre kroner for en dollar eller en euro, og dermed også færre norske kroner for de varene vi importerer fra utlandet. Sterkere krone er derfor med på å holde prisveksten nede.

Det er alltid utfordrende å spå hva prisveksten vil bli, men TBU trekker frem at krigen i Midtøsten bidrar til at det er ekstra utfordrende i år.

Når vi gjør anslaget på prisvekst, pleier vi å se oss litt i bakspeilet for å anslå blant hvordan kronekurs, konsumpriser i euroområdet og energipriser kommer til å bli gjennom året.
Med en så usikker situasjon som nå, begrenser det seg selvfølgelig hva fortiden egentlig kan si om hvordan fremtiden blir. Dermed er det større usikkerhet enn normalt om anslaget på konsumprisveksten i år.

Bommet på anslaget for lønnsveksten i industrien

Bommet på anslaget for lønnsveksten i industrien
– Vi har sett det lenge og har påpekt det før: Lønnsevnen i industrien er god. Alt ligger til rette for at vi lander på et godt resultat i frontfaget også i år, mener YS. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Lønn og tariff

Bommet på anslaget for lønnsveksten i industrien

Mens ramma for frontfaget landet på 4,4 prosent i fjorårets lønnsoppgjør, økte årslønna fra 2024 til 2025 med en del mer enn det: 4,8 prosent for de største forhandlingsområdene og 5,1 prosent for industrien samlet i NHO-området.

Det viser den foreløpige rapporten fra TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene), publisert fredag 13. februar.

Rapportene fra TBU kommer hvert år før lønnsoppgjørene starter. Her beskrives blant annet de siste årenes lønnsutvikling i de store tariffområdene, situasjonen i norsk og internasjonal økonomi, samt industriens lønnsomhet og konkurranseevne.

YS-lederen: Skaper uro i rekkene

– Jeg forstår at det er utfordrende å gi et presist anslag for lønnsutviklingen, men resultatet fra frontfaget danner normen for de påfølgende lønnsoppgjørene. Dermed oppstår det uro når avvikene blir så store som nå, påpeker han.

– Når ramma fra frontfaget mister troverdighet og oppleves veldig usikker, blir oppgjørene i de påfølgende sektorene særdeles krevende, sier YS-lederen.

Frontfaget består av konkurranseutsatt industri og forhandler alltid først. Resultatet fra disse forhandlingene danner normen for de andre oppgjørene. Begrunnelsen for frontfagsmodellen er at lønnsveksten i samfunnet skal følge det konkurranseutsatt industri kan leve med over tid. Rammen som settes av frontfaget skal hverken være tak eller gulv for andre tariffområder, men gi retningen.

Flere funksjonærer og mer skiftarbeid forklarer spriket

TBU forklarer spriket mellom prognosene og den faktiske årslønnsveksten slik:

  • Funksjonærene utgjør en større andel av de som jobber i industrien i 2025 sammenliknet med 2024, og arbeidere tilsvarende færre. Funksjonærene har høyere lønn enn arbeiderne. Dermed bidrar det til å trekke opp gjennomsnittslønna.
  • Bruken av uregelmessige tillegg i forbindelse med skiftarbeid trakk også lønnsveksten i industrien opp både i 2024 og 2025. Økte utbetalinger av uregelmessige tillegg knyttes til svært høy aktivitet og økt bruk av skiftarbeid.
Årets tariffoppgjør i privat sektor blir trolig forbundsvise. Det vil si at det er forbundene og ikke hovedorganisasjonen YS som møter NHO. I frontfaget forhandler YS-forbundet Parat da direkte med Norsk Industri (tilsluttet NHO).

Det ligger til rette for et godt lønnsoppgjør i 2026, mener YS-lederen

Driftsresultatet i industrien har doblet seg siden 2020. Lønnskostnadsandelen, det vil si den delen av verdiskapingen som kommer arbeidstakerne til gode, har de siste fire årene ligget godt under sitt historiske gjennomsnitt på om lag 80 prosent.

Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var lønnskostnadsandelen i norsk industri i underkant av 75 prosent i fjor. Det er to prosentpoeng lavere enn året før.

Produktivitetsveksten i industrien er foreløpig beregnet til 2,3 prosent i 2025, hele to prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet for tiårsperioden fra 2015-2024.

– Vi har sett det lenge og har påpekt det før: Lønnsevnen i industrien er god. Det ligger til rette for at vi lander på et godt resultat i frontfaget også i år, sier YS-lederen.

Lønnsforskjellene øker

Lønnsforkjellene mellom kjønnene har enten sunket eller ligget stabilt de siste årene. Nå snur det.

– I fjor var fikk den norske gjennomsnittkvinnen utbetalt 12,1 prosent mindre i lønn enn menn. Forskjellen økte med seks tusen kroner fra året før, viser rapporten fra TBU. Også mellom toppledere og andre ansatte øker forskjellene. Det gjelder både i privat og offentlig sektor, sier YS’ sjeføkonom Nina Skrove Falck.

– Det er tendenser til at høytlønnede yrker har den høyeste lønnsveksten ikke bare i kroner, men også i prosent. Målt ved Gini-koeffisienten økte ulikheten i lønnsfordelingen samlet og for kvinner og menn hver for seg fra 2024 til 2025, forklarer Falch

– Lønnsoppgjørene skal motvirke ulikhet. Det er viktigere enn noen gang, og er en forutsetning for å opprettholde tilliten, mellom folk og til institusjonene, mener YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen.

– Derfor er det så viktig at vi får løftet våre grupper i de kommende forhandlingene. Vi trenger både kronetillegg og prosentvise påslag på lønna for de store gruppene for å sikre en god og rettferdig fordeling av verdiskapingen vi alle bidrar til, sier hun.

Smiling mature woman making payment through smart phone at checkout counter in electronics store
Økonomien blir stabil fremover, med vekst som i fjor og uendret ledighet. Illustrasjon: Scandinavian Photo

Spår en stabil økonomi fremover

2025 ble et bedre år enn mange fryktet, både for norsk og internasjonal økonomi, ifølge TBU, som analyserer den økonomiske situasjonen og lønnsomhetsutviklingen i industrien, både nasjonalt og internasjonalt.

– Vi kan også forvente en stabil, økonomisk situasjon fremover. Utvalget viser til de siste anslagene fra Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå, som alle innebærer en vekst i norsk økonomi i år på linje med veksten i fjor, og om lag uendret arbeidsledighet, opplyser YS’ sjeføkonom.

Prisveksten for 2026 anslås til 3,0 prosent, men dette tallet oppdateres 11. mars.

Diskuterte det kommende tariffoppgjøret i staten

Diskuterte det kommende tariffoppgjøret i staten
Jens B Jahren (f.v.) tar imot statsråd Karianne Oldernes Tung og hennes politiske rådgiver Audun Otterstad. Foto: Liv Hilde Hansen
Lønn og tariff

Diskuterte det kommende tariffoppgjøret i staten

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Oldernes Tung (Ap) er krystallklar på at hun ønsker likelydende hovedavtaler i staten. Det forestående tariffoppgjøret ble adressert av både statsråden, leder i YS Stat, YS-lederen og personaldirektøren på YS Stats konferanse denne uken.

«- Æ syns vårens vakreste eventyr e like artig hver gang», erklærte statsråd Tung på bredt trøndersk.

Det hun ikke synes er like artig, er at de statsansatte må forholde seg til to forskjellige hovedavtaler:

– Regjeringen mener det er uheldig at vi har ulike hovedavtaler i Staten. Vi ønsker likelydende avtaler, fortalte hun de tillitsvalgte på YS Stat-konferansen.

Statsråden sikter til konflikten i 20204-oppgjøret, mellom staten på den ene siden og LO, Unio og Akademikerne på den andre. Skulle det være en eller to tariffavtaler for de statsansatte? Staten krevde èn avtale, mens Akademikerne og Unio gikk til streik for å beholde sin en egen avtale.

YS Stat var ikke en del av konflikten og signerte.

Streik endte med tvungen lønnsnemd

Streiken i statlig sektor i 2024 ble avsluttet med tvungen lønnsnemd. Rikslønnsnemda slo deretter fast at det skulle være to tariffavtaler i staten – frem til 2026.

Og der er vi nå:

– YS Stat har vært helt klar de to siste årene: Situasjonen med flere tariffavtaler er ikke bra, fastslår Jens B Jahren, leder for YS Stat

– Tariffsituasjonen er krevende, og den ble ikke bedre i mellomoppgjøret i fjor, er signalet fra Jahren få uker før forhandlingene starter.

I år er det såkalt hovedoppgjør. Det betyr at det ikke bare skal forhandles om lønn, men også om selve innholdet i tariffavtalene.

F.v.: Gisle Norheim, som går av som personaldirektør onsdag, YS-leder Hans-Erik Skjæggerud og Bente Johanne Kraugerud, ny personaldirektør i staten i hyggelig prat før konferansestart hos YS Stat. Foto: Liv Hilde Hansen

YS-lederen: – Vi skal godt inn på firetallet i oppgjøret

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, også han innleder på YS Stats konferanse, er lite fornøyd med hvordan verdiene fordeles. Formuene til de aller rikeste vokser, mens arbeidsfolks lønninger står stille, påpeker han.

Skjæggerud lover at YS skal gjøre sitt: – Verdiene må bli rettferdig fordelt, slik at de kommer alle til gode og ikke bare topper de enorme formuene til noen ytterst få, mener han.

YS-lederen viser til at industrien har svært lønnsomme år bak seg, drevet av høye priser på industrivarer og bra vekst i produktiviteten.

– Lønnsevnen er god i frontfaget, og jeg mener vi må se et resultat godt inne på firetallet. Resultater fra frontfaget danner ramma for de kommende oppgjørene, og slår derfor inn på resultatet også i staten, sier han.

Staten, kommunene og private virksomheter konkurrerer om de samme ansatte

Lønna må opp hvis statlig sektor skal være et attraktivt sted å jobbe. Det er kamp om kompetansen, ifølge YS-lederen. Staten konkurrerer ikke bare med seg selv, men både med kommunal og privat sektor.

– Det må lønne seg å jobbe i statlig sektor, hvis ikke får det konsekvenser for rekruttering, stabilitet og kvaliteten på tjenestene, sier Skjæggerud.

Også lederen for YS Stat mener lønna må opp hvis staten skal klare å holde på de ansatte:
– Vi behøver et lønnsløft når konkurransen om arbeidskraft og kompetanse tiltar. Mange grupper har hengt etter over tid, forklarer Jahren.

Betydelig lønnsvekst i Oslo kommune

Lønn og tariff

Betydelig lønnsvekst i Oslo kommune

Ved 23-tiden osndag kveld kom YS Kommune og Oslo kommune til enighet. – Vi er fornøyd med å oppnå betydelig lønnsvekst for alle våre medlemmer, sier forhandlingsleder i Oslo Mona Bjørnstad.

Betydelig lønnsvekst i Oslo kommune
Mona Bjørnstad er forhandlingsleder for YS i Oslo kommune. Foto: Siv M. Bjelland

– Dette resultatet sikrer medlemmene reallønnsvekst med 3,62 prosent i lønnstillegg, minimum kr 20.100, sier forhandlingsleder i YS Oslo kommune, Mona Bjørnstad.

Oppgjøret har en økonomisk ramme på 4,4. Lønnstilleggene gjelder fra 1. mai 2025.

Betydelig lønnsvekst

Vi har fått gjennomslag for viktige krav. Dette betyr mye for å sikre rekrutteringen og beholde fagarbeidere og høyskoleutdannede. Oslo kommune har stort behov for dyktige fagfolk for sikre framtidens tjenester, derfor er verdsetting av kompetanse viktig, sier Bjørnstad.

Hun trekker fram at det har vært gode og konstruktive forhandlinger med Oslo kommune.

Dette har vi oppnådd

  • Betydelig reallønnsvekst for medlemmene.
  • Kompetanse og utdanning må gi lønnsmessig uttelling.
  • Fagarbeidere og ansatte med treårig høyskole må prioriteres.

Siden årets oppgjør er et mellomoppgjør, har partene kun forhandlet om økonomi.

Fakta om YS Kommune Oslo

Oslo kommune er en av landets største arbeidsplasser og er et eget tariffområde. YS Kommune Oslo (YS-K Oslo) representerer YS-forbundene Delta, Skolelederforbundet og Parat som alle har medlemmer i Oslo kommune.  Medlemmene arbeider i hele spekteret av kommunens forvaltning og tjenesteyting.

Tariffoppgjøret: YS vil kreve over fem prosent

Lønn og tariff

Tariffoppgjøret: YS vil kreve over fem prosent

– Vi må være tydeligere på at vi skal ha et godt resultat, og at det skal være rom for det. Per i dag kan jeg vanskelig se for meg at YS ikke skal kreve over fem prosent i lønnsvekst i 2024, sier YS-lederen.

Tariffoppgjøret: YS vil kreve over fem prosent
– Ifølge frontfagsmodellen, som vi nettopp har sluttet opp om i Holden-utvalget, skal verdiene som skapes deles med hele arbeidslivet, poengterer YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: NTB Kommunikasjon/Thomas Brun

– Ifølge frontfagsmodellen, som vi nettopp har sluttet opp om i Holden-utvalget, skal verdiene som skapes deles med hele arbeidslivet. Det virker som det er vanskelig å dele når det skapes verdier, kontra hvor enkelt det er å vise moderasjon når det er behov for det, sier YS-lederen.

Han sier det ikke kan være slik at frontfagsmodellen bare skal virke i de årene det er nødvendig å vise moderasjon. Frontfaget må også gjelde når det er bedre tider.

Det er rom for et godt lønnsoppgjør, mener YS-lederen

Den viktigste indikasjonen på hvordan det står til er lønnsandelen i industrien. Den er helt nede i 70 prosent, mens den normalt ligger på 85 prosent, viser de foreløpige tallene for tredje kvartal i fjor.

–  Fortjenesten er veldig høy, men deles ikke med arbeidstakerne. Derfor mener YS det er rom for et godt lønnsoppgjør denne våren, poengterer Skjæggerud.

I slutten av februar kommer rapporten fra TBU (Teknisk beregningsutvalg for oppgjørene). Rapporten gir oversikt over utviklingen i lønninger, inntekter, priser, makroøkonomi og konkurranseevne. Tallene herfra er alltid retningsgivende for lønnsoppgjørene.

Her finner du all informasjon om årets tariffoppgjør

Kopper med YS-logo. Folk sitter rundt et møtebord.
I YS forhandler vi med alle de store organisasjonene på arbeidsgiversiden. Foto: YS

Dette skjer før og under lønnsoppgjørene

I år er det hovedoppgjør. Da forhandler partene normalt sett ikke bare om lønn, men også om selve ordlyden i tariffavtalene.

I YS forhandler vi med alle de store organisasjonene på arbeidsgiversiden. Først ute er NHO-oppgjøret. Resultatet av disse forhandlingene legger føringer for alle de oppgjørene som følger etterpå. Det er disse forhandlingene som utgjør det vi kaller «frontfaget».

YS-forbundene jobber nå med å utforme sine krav. Disse skal så behandles i felleskap i hovedstyret i YS i slutten av februar. YS’ tariffkalender for 2024

Lurer du på hva etterslep, prolongere, glidning, overheng, plassfratredelse og indeksregulering betyr? Vi har oversatt stammespråket for deg.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud er bekymret for at partene i frontfaget også i år blir altfor forsiktige. Foto: Sverre Jarild/YS

Frykter partene i frontfaget vil bli alt for forsiktige

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud sier han tar utgangspunkt i at det blir forbundsvise oppgjør. Dermed vil det ligge et stort ansvar på partene som skal forhandle i frontfaget. Det vil si Norsk Industri (NHO) på arbeidsgiversiden og Fellesforbundet (LO) og YS-forbundet Parat på arbeidstakersiden. Resultatet fra disse forhandlingene blir helt avgjørende for oppgjørene som følger etterpå.

–  Det jeg bekymrer meg for nå, basert på erfaringene fra de siste årene, er at partene i frontfaget igjen blir altfor forsiktige. Dette er ikke året for å være overforsiktig, advarer Skjæggerud.

Regjeringens kontaktutvalg fredag: Diskuterte det kommende lønnsoppgjøret

Lønn og tariff

Regjeringens kontaktutvalg fredag: Diskuterte det kommende lønnsoppgjøret

– Vi står overfor et lønnsoppgjør som kan bli krevende. Bakteppet er at vi fikk reallønnsnedgang i fjor og nullvekst året før. Store grupper har hatt reallønnsnedgang to år på rad, sa YS-leder Hans-Erik Skjæggerud i fredagens møte i Kontaktutvalget.

Regjeringens kontaktutvalg fredag: Diskuterte det kommende lønnsoppgjøret
Det var god stemning da partene møttes i Kontaktutvalget fredag. F.v.: NHO-direktør Nina Melsom, LO-leder Peggy Hessen Følsvik, Mette Nord, leder i Fagforbundet (LO), Sissel M. Skoghaug, 1. nestleder i LO og YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: Liv Hilde Hansen

I Kontaktutvalget møter statsministeren og en rekke statsråder både YS, LO, Unio og Akademikerne på arbeidstakersiden og NHO, Virke, Spekter og KS på arbeidsgiversiden. Statsbudsjettet og økonomien foran inntektsoppgjørene er faste temaer på disse møtene, avhengig av når på året partene møtes.

Mange trenger et løft i årets mellomoppgjør, mener YS

– Mange trenger et løft. Økte priser på mat, drivstoff, strøm og flere andre varer og tjenester merkes særlig tydelig av de som har minst fra før, påpekte YS-leder Hans-Erik Skjæggerud i sitt innlegg i Kontaktutvalget.

YS er nå godt i gang med å forberede årets mellomoppgjør. 28. februar arrangeres den inntektspolitiske konferansen og seinere samme dag vedtar hovedstyret i YS det inntektspolitiske dokumentet.

Feil å koble på utvidet strømstøtte for å få oppgjøret i havn

De skjeve utslagene av prisøkningene kommer i tillegg til at fordelingen har blitt skjevere også av andre grunner. Fordelingen av formue har blitt betydelig skjevere. Også lønnsinntektene har blitt skjevere fordelt, i følge YS’ sjeføkonom, Merete Onshus.

– Derfor mener vi det er feil vei å gå å koble på utvidet strømstøtte som et ledd i å få oppgjøret i havn, sier Hans-Erik Skjæggerud.

– Dagens strømstøtte gir mest til de som har mest, bor mest romslig og bruker mest i strøm. YS er enig i at strømstøtten bør forbedres, men mener det bør ses på en omlegging som gjør ordningen mer omfordelende og som også oppmuntrer mer til energisparing, forklarer han.

– Vi har noen tanker og innspill på hvordan dette kan gjøres og vil spille disse inn til regjeringen, men slik vi ser det bør en forbedret strømstøtte altså ikke kobles til lønnsoppgjøret, understreker YS-lederen.

I Kontaktutvalget møter statsministeren og hans statsråder organisasjonene i arbeidslivet. Økonomien foran årtes mellomoppgjør var tema i fredagens møte.

YS mener det er et soleklart behov for å løfte de som har blitt hengende etter

En rettferdig fordeling handler også om at de med lavest lønn henger godt med i lønnsutviklingen. På den måten kan vi bevare den norske modellen, med høy produktivitet og et nivå på trygdeytelsene som er til å leve med for de som ikke kan jobbe, mener YS.

– Den siste tiden har det vært en tiltakende debatt om arbeidslinja. Det er en nyttig debatt. Arbeidslinja skal ikke bety å ha ytelser som er uverdig lave, eller å behandle syke og arbeidsledige med mistillit, men vi bør heller ikke kaste barnet ut med badevannet og avskrive hele arbeidslinja, mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

– Vi bør diskutere om vi har fått et voksende lavtlønnssjikt, hvor belønningen for å jobbe fremfor å motta trygd har blitt for liten. Vi er glad for at det er satt ned et lavt lønnsutvalg som kan bidra til å belyse dette. Vi bør ha en felles og kraftfull innsats for å hindre lavlønnskonkurranse, påpeker han.

Lavtlønnsutvalget og det nye Holden 4 utvalget fritar ikke partene fra allerede i år å benytte de mulighetene som ligger i frontfagsmodellen, mener YS-lederen.

– Det er et soleklart behov for å løfte de som har blitt hengende etter i lønnsutviklingen. Dette er viktig både for den enkelte personen som henger etter, for arbeidslinja og for frontfagsmodellen, sa Skjæggerud i møtet i Kontaktutvalget.

YS-lederen forventer godt lønnsoppgjør

Lønn og tariff

YS-lederen forventer godt lønnsoppgjør

– Det er vanskelig å se for seg at medlemmene vil akseptere et tredje år med reallønnsnedgang. Spesielt hvis det faktisk er rom for å ta ut mer, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

YS-lederen forventer godt lønnsoppgjør
Norsk økonomi har allerede fått en kraftig dose renteheving, og vi har ennå ikke sett de fulle konsekvensene av dette. Derfor mener jeg dagens renteheving var unødvendig, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: Sverre Jarild/YS

Debatten går høyt i fagbevegelsen om det kommende lønnsoppgjøret. 

– Jeg frykter ut fra diskusjonen i media at man legger opp til et moderat lønnsoppgjør, sier Skjæggerud i et intervju med avisa Klassekampen lørdag 28. januar.

YS-lederen understreker at han ikke er mot å gjøre endringer i ordningene for  strømstøtte eller andre politiske tiltak for å få ned prisveksten.

– Når det gjelder strømstøtta bør den antakelig justeres, men ikke som smøring av lønnsoppgjøret, kommenterer han.

God utvikling i eksportindustrien

Denne uken la Norsk Industri frem sin konjunkturrapport, skriver Klassekampen. Den viste at eksportindustrien ha hatt en svært god utvikling de siste årene, selv med store sprik mellom ulike deler av industrien. 

Det mener YS-lederen må veie tungt i det kommende lønnsoppgjøret.

– Bedriftene har i stor grad klart å velte økte kostnader over på forbrukerne og opprettholde fortjenesten. Så nyter de godt av at det har vært reallønnsnedgang, så lønnsandelen til bedriftene har gått betydelig ned, sier han og viser til at den gjennomsnittlig lønnsandel var på 84 prosent fra 2014-2021.

– I 2022 var den 78 prosent. Det forteller at eierne har sørget for å ta ut sin del av verdiskapinga, mens arbeidstakerne ikke har fått det. Det i seg selv taler for en endring, sier Skjæggerud.

YS-lederen er ikke bekymret for økt prispress

Norges Bank har advart mot at lønns- og prisveksten skal forsterke hverandre, en lønns- og prisspiral. Skjæggerud sier han ikke er bekymret for at et godt lønnsoppgjør i år vil medføre økt prispress:

– Den prisøkningen vi så fjor skyldtes i all hovedsak kostnadene til energi og andre innsatsvarer. Ikke lønnsvekst. Å øke lønnsandelen til mer normale nivåer burde ikke i seg selv tilsi at prisene øker, sier YS-lederen. 

Tallene for årets oppgjør er klare

Lønn og tariff

Tallene for årets oppgjør er klare

– Lønnsveksten tok seg opp i 2021, men økte priser spiste opp lønnstilleggene for mange, sier YS’ sjeføkonom, Merete Onshus. Fredag morgen offentliggjorde TBU sin foreløpige rapport om grunnlaget for årets inntektsoppgjør.

Tallene for årets oppgjør er klare
YS’ sjeføkonom og medlem av TBU, Merete Onshus. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon

Om kort tid er årets tariffoppgjør i gang. Her blir tallene fra TBU svært viktige. 

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2022: Foreløpig rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene

– Rapporten bekrefter at norsk økonomi i store trekk har hentet seg inn etter koronakrisen. Sysselsettingen og verdiskapingen øker, og det meldes om optimisme fra flere hold. Når det går godt i økonomien, må vi også sørge for at arbeidstakerne får sin del. Det bør være rom for reallønnsvekst i årets oppgjør, kommenterer YS-leder Erik Kollerud.

1. mars vedtar hovedstyret i YS vedtar de overordnede, politiske linjene for lønns- og tariffpolitikken.

– I de største forhandlingsområdene beregner vi at den samlede lønnsveksten fra 2020 til 2021 havnet på 3,4 prosent, opplyser Onshus, som representerer YS i TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene). 

Årslønnsveksten i industrien er foreløpig beregnet til 3 prosent for fjoråret, mens ramma ble anslått til 2,7 prosent ved mellomoppgjøret i fjor. 

– Industrien forhandler først, og rammene herfra danner en norm for lønnsutviklingen for de andre delene av arbeidslivet, forklarer YS’ sjeføkonom. 

Rammene for lønnsoppgjøret vil si den totale kostnaden av oppgjøret, med både generelle lønnstillegg og for eksempel tillegg til spesielle grupper. Også lønnsoverheng og beregninger for lønnsglidning regnes inn i den økonomiske rammen.

– Fra år til år blir det noen avvik mellom rammene som legges i forkant og hva lønnsveksten i de ulike områdene lander på, men sett over noe tid har dette vært nokså jevnt fordelt, sier Onshus.

Hvordan ble lønnsveksten for din yrkesgruppe?

Dette er TBUs beregning av årslønnsveksten fra 2020 til 2021 i de ulike forhandlingsområdene:  

  • NHO: 2¾ prosent for industriarbeidere og til 3¼ prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter
  • Virke varehandel: 4¾ prosent i Virke-bedrifter i varehandelen
  • Finansnæringen: 4 prosent i finanstjenester
  • Spekter: 2,9 prosent i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene, 3½ prosent i helseforetakene
  • Staten: 2,8 prosent 
  • Kommunene: 2,7 prosent 

Anslår konsumprisvekst på 2,6 prosent

TBU anslår en vekst i konsumprisene på 2,6 prosent fra 2021 til 2022. Konsumprisindeksen (KPI) beskriver utviklingen i prisene på de varene og tjenestene husholdningene etterspør.

– Hvis vi skal beholde kjøpekraften, må lønnsveksten havne på minst det samme, forklarer YS’ sjeføkonom, Merete Onshus. 

TBU peker på at det er usikkert hvordan prisutviklingen blir i år, og at dette særlig knytter seg til utviklingen i kronekursen og energiprisene. Det er også usikkert om de flaskehalsene som oppsto i den internasjonale produksjonen av varer og tjenester i 2021, også vil prege 2022.

– I 2021 ble energiprisene overraskende høye. Prisene internasjonalt på flere råvarer og frakt har gått kraftig opp, og det virker også inn på prisene her hjemme. I år er det stor spenning knyttet til om, og når, disse trendene snur, sier Merete Onshus.

TBU kommer med et nytt anslag for prisveksten allerede 10. mars.

Tariffkalender – her finner du alle viktige datoer for vårens tariffoppgjør

TBUs beregninger av lønnsoverhenget i de ulike områdene

Lønnsoverhenget til 2022 er foreløpig beregnet til 1 prosent for industriarbeidere, 1¼ prosent for industrifunksjonærer og 1¼ prosent for industrien samlet i NHO-området. For de største forhandlingsområdene varierer anslagene fra 0,9 til 2 prosent.

Lønnsoverhenget vil si forskjellen mellom den lønnen du hadde ved inngangen til det nye året og gjennomsnittslønnen året før. Fordi pengene allerede er gitt, gis de ikke en gang til, men trekkes fra på ramma. Ramma for lønnsoppgjøret er den totale kostnaden av oppgjøret, med både generelle lønnstillegg og tillegg til spesielle grupper.

Overhenget er foreløpig beregnet til:

  • 1 prosent for industriarbeidere, 1¼ prosent for industrifunksjonærer og 1¼ prosent for industrien samlet i NHO-området
  • 1 prosent for ansatte i Virke-bedrifter i varehandelen
  • 1½ prosent for ansatte i finanstjenester
  • 1,6 prosent for ansatte i staten
  • 1,6 prosent for ansatte i kommunene
  • 0,9 prosent i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene
  • 2 prosent i helseforetakene

Reduserte lønnsforskjeller mellom kvinner og menn

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn ble redusert fra 2020 til 2021.

I 2021 utgjorde den gjennomsnittlige lønnen for kvinner 89,6 prosent av den gjennomsnittlige lønnen for menn for alle heltidsansatte per november. For heltids- og deltidsansatte samlet var kvinners lønn 87,9 prosent av menns lønn.

Slik ble lønnsveksten for toppledere og direktører

Veksten i gjennomsnittslønn (eksklusive opsjons- og naturalytelser) fra november 2020 til november 2021 var 4,9 prosent for administrerende direktører i privat sektor i alt og 5,8 prosent i industrien alene, og 4,7 prosent for toppledere og administrerende direktører i offentlig forvaltning. 

Lønnsveksten for alle heltidsansatte lønnstakere var 4,4 prosent i samme periode. 

Gjennomsnittlig årlig vekst fra 2016 til 2021 var 3,3 prosent for administrerende direktører i privat sektor, og også for toppledere og administrerende direktører i offentlig forvaltning. 

I samme periode økte lønningene i industrien med 3,0 prosent i gjennomsnitt per år for administrerende direktører. For heltidsansatte lønnstakere under ett steg lønnen med 3,1 prosent i gjennomsnitt per år i samme periode.

Slik foregår lønnsoppgjørene

Lønn og tariff

Slik foregår lønnsoppgjørene

Å forhandle frem bedre lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene våre er det aller viktigste YS jobber med. Vi setter deg inn i hvordan tariffoppgjørene foregår.

Slik foregår lønnsoppgjørene
Foto: Ivan Tostrup

Annet hvert år har vi hovedoppgjør og mellomoppgjør. Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør. Det betyr at partene (organisasjonene som representerer arbeidsgiverne og arbeidstakerne) skal forhandle om kroner og øre. Det vil si hvor mye du og jeg får i lønnstillegg.

Når vi til neste år har hovedoppgjør forhandler partene i tillegg til kroner og øre også om innholdet i tariffavtalene. Tariffavtalene slår fast hvilke regler som gjelder for bl.a. ansettelser, arbeidstid, overtid, ferie og pensjon.

Dette får du med en tariffavtale fra YS

Privat sektor forhandler alltid først. Det er dette vi kaller frontfaget. Resultatet av forhandlingene i frontfaget legger føringer for alle oppgjørene som følger etterpå.

Startskuddet for lønnsoppgjørene går når organisasjonene på arbeidstakersiden vedtar hvilke krav de skal fremme overfor arbeidsgiverne. Siden årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør, vil kravene handle om lønnstillegg. I hovedoppgjørene handler kravene om endringer eller tillegg i bestemmelsene i tariffavtalene.

Både YS og andre hovedorganisasjoner vedtar også det vi kaller «inntektspolitisk dokument», som handler om de store, politiske linjene i lønnspolitikken. YS vedtok sitt iInntektspolitisk dokument for mellomoppgjølret 2017 28. februar.

Deretter møter vi motparten (organisasjonene på arbeidsgiversiden) for å levere våre krav (kravoverlevering).  Nå starter de konkrete forhandlingene mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. På forhånd har partene avtalt hvilke datoer de skal møtes for å forhandle, og ikke minst fristen for når de skal være ferdig med å forhandle; forhandlingsfristen.

Hvis partene ikke blir enige gjennom forhandlinger, møtes de til mekling hos Riksmekleren. Også her settes det en frist for når man må ha kommet til enighet. Hvis partene ikke blir enige brytes meklingen. Da er neste skritt å ta arbeidstakerne ut i streik.

Etterslep, prolongere, glidning, overheng, plassfratredelse og indeksregulering. Lurer du på hva alle de vanskelige ordene i lønnsoppgjør, forhandlinger eller tariffavtaler egentlig betyr? Vi har oversatt stammespråket for deg.

YS har ansvaret for den overordnede lønnspolitikken, men det er sektorene som forhandler om selve tariffavtalene.

YS har fem sektorer:
YS Privat
YS Kommune
YS Stat
YS Spekter
YS Finans