Gå til hovedinnhold

YS Kommune krever ekstra lønnsløft

Lønn og tariff

YS Kommune krever ekstra lønnsløft

Torsdag starter lønnsoppgjøret for over 450 000 kommuneansatte. – Vi er klare for tøffe forhandlinger og krever mer for kommunal sektor enn frontfagsramma. Nå må våre medlemmer få økt kjøpekraft. Det var den klare beskjeden fra lederen av YS Kommune, Trond Ellefsen, når han leverer kravet for lønnsoppgjøret 2023 fra YS kommune til arbeidsgiverorganisasjonen KS.

- Våre medlemmer i offentlig tjenesteyting trenger et betydelig lønnsløft også i år, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter. Foto: YS Media
– Våre medlemmer i offentlig tjenesteyting trenger et betydelig lønnsløft også i år, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter. Foto: YS Media

– Våre medlemmer er hverdagsheltene i kommune-Norge, men er likevel blant de som har opplevd størst nedgang i kjøpekraft de siste årene. Kommuneansatte har sakket akterut for tredje år på rad sammenlignet med privat sektor. Dette må snus. Våre medlemmer må ha et ekstra løft i år for å kompensere for dårligere lønnsvekst enn privat sektor, sier Trond Ellefsen.

– Norsk økonomi går godt, men prisene og rentene stiger, og våre medlemmer får stadig mindre i lommeboka, sier han.

Dette krever YS Kommune:

  • Kjøpekraften må økes
  • Et ekstra løft til kommunal sektor
  • Kompetanse skal lønne seg

Mer enn frontfaget

Storstreiken i frontfaget er over og den økonomiske ramma endte på 5,2 prosent.

– Vi krever mer for kommunal sektor enn frontfagsramma, sier Ellefsen.

– Resultatet i frontfaget er veiledende, men ikke en fasit for våre oppgjør. Medlemmene har sakket akterut for tredje år på rad sammenlignet med privat sektor og dette må det tas hensyn til i årets oppgjør. Vi mener det er slik frontfagsmodellen skal virke sier Trond Ellefsen.

– Alle ansatte i kommunene er like viktige

– Det ser ut til at politikere og media har glemt at kommunal sektor består av flere enn to eller tre yrkesgrupper. Ja, vi trenger sykepleiere og lærere, men kommunal sektor består av mange yrkesgrupper som alle er viktige.

– Det er uaktuelt at ikke våre viktige grupper skal prioriteres. Alle ansatte i kommunene er viktige for å sikre gode velferdstjenester.

Frist 30. april

Partene i oppgjøret i kommunene har frist fram til 30. april klokken 24.00 med å komme fram til et resultat.

YS Kommune består av YS-forbundene Delta, Skolelederforbundet, Parat, Yrkestrafikkforbundet og STAFO.

Medlemmene arbeider i hele spekteret av kommunal og fylkeskommunal forvaltning og tjenesteyting. Størsteparten av medlemmene arbeider med tjenesteyting i direkte møte med brukere og innbyggere, men en god del arbeider med tilrettelegging, ledelse og administrasjon av de tjenestene kommuner og fylkeskommuner tilbyr.

YS Stat med tydelig krav: Kjøpekraften skal opp

Lønn og tariff

YS Stat med tydelig krav: Kjøpekraften skal opp

Torsdag starter lønnsforhandlingene i staten, og YS Stat går til forhandlingsbordet med et tydelig krav. – I år er vi nødt til å sikre økt kjøpekraft for de ansatte i staten, for å kompensere for flere år med nedgang, sier YS Stat-leder Jens Jahren.

YS Stat med tydelig krav: Kjøpekraften skal opp
Jens B Jahren, leder for YS Stat. Foto: NTB Kommunikasjons/Thomas Brun

YS Stat vil kreve en ramme minimum på linje med det som ble oppnådd i NHO-forhandlingene. Der endte oppgjøret med en ramme på 5,2 prosent.

YS Stat har ved flere tidligere oppgjør sagt at rammen fra frontfaget ikke nødvendigvis er en fasit, og at det kan være aktuelt å kreve mer.

– Dette er enda mer aktuelt i år, hvor vi ser at våre grupper i staten er under press. Vi ser også at kompetanse og kompetanseutvikling blir stadig viktigere for våre medlemmer i staten, hvis disse gruppene skal henge med i utviklingen, sier Jahren.

Jahren understreker også at YS Stat vil fremme krav om både et generelt tillegg og avsetning til en pott for lokale forhandlinger.

– Staten må nå kjenne sin besøkelsestid og sørge for at statsansatte får en reell økning i kjøpekraften i år, sier YS Stat-leder Jens Jahren.

YS Stat forhandler på vegne av følgende YS-forbund som har medlemmer i staten: Parat, Delta, Befalets Fellesorganisasjon, Norsk Tollerforbund, Kriminalomsorgens Yrkesforbund, Skolelederforbundet og STAFO.

YS krever økt kjøpekraft i forhandlingene med Virke

Lønn og tariff

YS krever økt kjøpekraft i forhandlingene med Virke

– Vi forventer økt kjøpekraft for våre medlemmer, på linje med resultat fra oppgjøret mellom YS og NHO, sier Anneli Nyberg, leder for YS Privat. I dag startet det sentrale lønnsoppgjøret mellom YS og Virke.

YS krever økt kjøpekraft i forhandlingene med Virke
I dag leverte YS sine krav til Virke i årets mellomoppgjør. T.v.: Virkes forhandlingsleder Torgeir Kroker og Anneli Nyberg, leder for YS Privat. Foto: Ulrik Øen Johnsen

– Vi krever at våre medlemmer får lønnstillegg som bidrar til å øke kjøpekraften og sikre deres rettmessige andel av verdiskapningen i virksomhetene, sier Nyberg.

– Resultatet fra NHO-oppgjøret danner utgangspunkt for våre krav, men må tilpasses tariffavtalene med Virke, opplyser hun.

Bakteppet for YS’ krav til Virke er prisstigningen i 2022 og den reallønnsnedgangen YS-medlemmene har erfart i kjølvannet av dette.

– Det bekymrer meg at arbeidstakernes del av verdiskapingen synker og at lønnsforskjellene øker, sier lederen for YS Privat.

– Vi forventer at det tas hensyn til dette. YS er opptatt av økt kjøpekraft til alle våre medlemmer, og krever derfor også at det må gis tillegg som fremmer likelønn og motvirker lavlønn, sier hun.

– Større overskudd til eierne og mer i bonus og lederlønninger viser at det er rom for at også de ansatte kan ta ut sin del av verdiskapingen, påpeker Nyberg.

YS forhandler på vegne av nær 6 800 medlemmer, ansatt i virksomheter tilsluttet arbeidsgiverorganisasjonene Virke. Disse YS-forbundene omfattes av forhandlingene med Virke: Parat, Negotia, Finansforbundet, Yrkestrafikkforbundet og Delta.

YS og Virke har avtalt å avslutte forhandlingene senest 9. mai. Hvis partene ikke kommer til enighet går oppgjøret til mekling.

YS i mål i de innledende forhandlingene

Lønn og tariff

YS i mål i de innledende forhandlingene

YS-medlemmene i Spekterområdet er sikret et lønnstillegg på minimum 14 625 kroner i året før forhandlingene nå fortsetter lokalt. Sykehusansatte forhandler senere.

- Våre medlemmer i offentlig tjenesteyting trenger et betydelig lønnsløft også i år, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter. Foto: YS Media
– Våre medlemmer i offentlig tjenesteyting trenger et betydelig lønnsløft også i år, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter. Foto: YS Media

– Vi har nå et godt utgangspunkt for videre forhandlinger. Vi forventer at våre medlemmer får ytterligere tillegg slik at det oppnås reallønnsvekst, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder i YS Spekter.

– Vi har nå et godt utgangspunkt for videre forhandlinger. Vi forventer at våre medlemmer får ytterligere tillegg slik at det oppnås reallønnsvekst, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder i YS Spekter.

Arbeidstakere med en grunnlønn på 490 242 kroner og under sikres et ytterligere lønnstillegg på minimum 5 850 kroner, i disse innledende forhandlingene.

– Vi har fått til et resultat som gir et godt utgangspunkt for det som skal skje lokalt i virksomhetene. Det skal forhandles mellom arbeidsgivere og tillitsvalgte om ytterligere tillegg. Da må de lokale arbeidsgiverne innfri, og bidra med tillegg som sikrer reallønnsvekst for våre medlemmer, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder i YS Spekter.

De innledende forhandlingene er første fase i lønnsoppgjøret i Spekter. Nå blir det lokale forhandlinger i den enkelte virksomhet. Kronetilleggene som det nå er enighet om blir altså ikke det endelige resultatet, men er en minimumssikring. Deretter avsluttes tariffoppgjøret i sentrale forhandlinger.

YS Spekter legger til grunn at det skal legges vekt på likestilling/likelønn i virksomhetene. Dette er i tråd med de avtalte forutsetningene.

Videre forutsetter YS Spekter at den samlede lønnsveksten som avtales sentralt og lokalt er normgivende for både ledere og andre grupper i virksomheten.

Helseforetak med sykehusdrift og sykehus med driftsavtale er ikke omfattet av lønnsdelen av de innledende sentrale forhandlingene. Lønnsforhandlingene for disse virksomhetene finner sted senere våren 2023.

– Tillitsvalgte har nå en viktig oppgave som forhandlingsledere. Jeg ønsker lykke til, og vil oppfordre medlemmene til både å gi innspill til, og støtte opp om arbeidet. De tillitsvalgte tar på seg viktige oppgaver på vegne av medlemmene, sier Ellefsen.

YS Spekter: – Våre medlemmer får stadig mindre i lommeboka

Lønn og tariff

YS Spekter: – Våre medlemmer får stadig mindre i lommeboka

– Vi krever reallønnsvekst for medlemmene, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter. I dag leveres kravene til arbeidsgiverorganisasjonen Spekter.

- Våre medlemmer i offentlig tjenesteyting trenger et betydelig lønnsløft også i år, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter. Foto: YS Media
– Våre medlemmer i offentlig tjenesteyting trenger et betydelig lønnsløft også i år, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter. Foto: YS Media

Forhandlingene omfatter statseide og private virksomheter innenfor blant annet samferdsel, omsorg, kultur, helse, oppvekst og velferd.

YS Spekter krever at alle arbeidstakere sikres et lønnstillegg på minimum 14 625 kroner i året. Arbeidstakere med en grunnlønn på 490 242 kroner og under skal sikres et ytterligere lønnstillegg på minimum 5 850 kroner i de innledende forhandlingene.

De innledende forhandlingene er første fase i lønnsoppgjøret for ansatte i Spekter-virksomheter. Når partene sentralt er enige om minimums-tilleggene, fortsetter lønnsoppgjøret med lokale forhandlinger i virksomhetene.

For helseforetakene og sykehus med driftsavtale forhandles lønnstilleggene i sin helhet i egne, sentrale forhandlinger senere i vår.

Krav om økt kjøpekraft og likelønn

‑ Vi krever økt kjøpekraft for våre medlemmer og minst på nivå med resultatet i frontfaget. Norsk økonomi går godt, men våre medlemmer får stadig mindre i lommeboka. Uten våre medlemmer stopper Norge, og de må ha en lønn å leve av, sier Trond Ellefsen.

Lønnsstatistikk viser at kvinner i Spekters avtaleområde fremdeles har lavere lønn enn menn.

– YS Spekter er opptatt av at årets lønnsoppgjør må bidra til å redusere lønnsforskjellene mellom menn og kvinner, sier Ellefsen.

– Lederlønningene har økt mer enn for andre grupper i store deler av arbeidslivet. Denne utviklingen må snus. I Spekterområdet har vi over tid vært enige om at ledere ikke skal ha en høyere lønnsvekst enn andre grupper. Lederlønnsveksten i 2022 tilsier at det er spesielt viktig at virksomhetene i Spekter følger opp dette prinsippet i år, sier Ellefsen.

Disse er omfattet av Spekter A-forhandlingene

De sentrale, innledende forhandlingene mellom YS Spekter og Spekter gjelder lønnsoppgjøret for 14 000 medlemmer i YS-forbundene Delta, Finansforbundet, Parat, Negotia, STAFO og Yrkestrafikkforbundet.

Medlemmene er ansatt i bl.a. Vy, Vy Buss, NRK, Avinor, Norges Bank, studentsamskipnader, Vinmonopolet, Innovasjon Norge, Trygg Trafikk, Posten, barnehager, virksomheter innenfor omsorg og rehabilitering, teatre og museer.

Forhandlingene omfatter ikke helseforetak og sykehus med driftsavtaler.

Fakta: Dette skjer i Spekter-forhandlingene

I alle virksomheter unntatt sykehusene (område 10 og 13):
– Partene skal i A-forhandlingene bli enige om generelle tillegg og sentrale føringer, samt frister for å gjennomføre forhandlinger i de enkelte virksomhetene.
– De endelige lønnstilleggene i Spekter-virksomhetene avtales i de lokale forhandlingene ute i virksomhetene, i såkalte B-forhandlinger.

Område 10 Helseforetak med sykehusdrift og område 13 Sykehus med driftsavtale:
– Merk at lønnstillegget som blir avtalt i A-forhandlingene mellom YS SPekter og Spekter ikke gjelder helseforetakene og sykehus med driftsavtale (områdene 10 og 13).
– For disse virksomhetene blir det gjennomført egne, sentrale forhandlinger om sosiale bestemmelser (A1) og lønns- og andre arbeidsvilkår (A2), eventuelt etterfulgt av forhandlinger i de respektive virksomhetene (B-forhandlinger).

YS krever økt kjøpekraft i NHO-oppgjøret

Lønn og tariff

YS krever økt kjøpekraft i NHO-oppgjøret

Mandag leverte YS sine krav til NHO i årets mellomoppgjør.  – Vi forventer lønnstillegg som bidrar til å øke medlemmenes kjøpekraft og sikre deres rettmessige andel av verdiskapningen i virksomhetene, sier Anneli Nyberg, leder av YS Privat.

YS krever økt kjøpekraft i NHO-oppgjøret
Foto: Trygve Bergsland/Parat

Det bekymrer YS at arbeidstakernes del av verdiskapingen synker og at lønnsforskjellene øker.

– Større overskudd til eierne og mer i bonus og lederlønninger viser at det er rom for at også de ansatte kan ta ut sin del av verdiskapingen, sier Nyberg.

I dag overleverte hun YS’ krav til NHO i årets mellomoppgjør: En kombinasjon av sentrale tillegg, bedring av minstelønnssatser og garantiordninger som fremmer likelønn og motvirker lavlønn. YS krever også at arbeidet med å styrke lønnsutviklingen for kvinnedominerte yrkesgrupper videreføres.

For tredje året på rad viser det seg at lønnsveksten i industrien har vært betydelig høyere enn frontfagsrammen. Det har ført til at flere grupper har blitt hengende etter.

– YS stiller seg bak frontfagsmodellen, men samtidig må anslaget for lønnsveksten i frontfaget være troverdig, påpeker Nyberg.

– Mange av våre medlemmer i privat sektor har opplevd en dårlig lønnsutvikling de siste tre årene. YS krever derfor at partene blir enige om løsninger for å løfte disse yrkesgruppene, sier lederen for YS Privat.

I NHO-oppgjøret forhandler YS Privat på vegne av Delta, Negotia, Parat, Safe og Yrkestrafikkforbundet. Forbundene i YS Privat har totalt 55 000 medlemmer.

Forventer et krevende oppgjør

Lønn og tariff

Forventer et krevende oppgjør

– Med en forventet prisvekst på 4,8 prosent ligger det an til å bli et krevende mellomoppgjør i år, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Forventer et krevende oppgjør
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: NTB Kommunikasjon

I dag kom den foreløpige rapporten fra TBU. Her beregnes årslønnsveksten for de største forhandlingsområdene samlet til 4,1 prosent fra 2021 til 2022, mens konsumprisveksten er anslått til 4,8 prosent fra 2022 til 2023.

– Det vil bli vanskelig for våre medlemmer å akseptere enda et år med reallønnsnedgang, advarer Skjæggerud.

– Med en forventet prisvekst på 4,8 prosent blir det et krevende lønnsoppgjør, sier han.

– Tall fra SSB viser at lønnsandelen har gått ned. Derfor mener vi mange bedrifter har handlingsrom for å gi gode tillegg til våre medlemmer i årets oppgjør, påpeker YS-lederen.

– Jeg er bekymret for situasjonen for mange av våre medlemmer med lav lønn. Økte priser på mat, drivstoff, strøm og flere andre varer og tjenester merkes særlig tydelig av de som har minst fra før, sier han.

– Mange ansatte og grupper har hatt et etterslep i flere år. Det vil si at de har hatt en svakere lønnsutvikling sammenlignet med andre grupper. YS mener at vi må finne løsninger i årets oppgjør for å hente inn etterslepet for disse gruppene.

Regjeringens kontaktutvalg fredag: Diskuterte det kommende lønnsoppgjøret

Lønn og tariff

Regjeringens kontaktutvalg fredag: Diskuterte det kommende lønnsoppgjøret

– Vi står overfor et lønnsoppgjør som kan bli krevende. Bakteppet er at vi fikk reallønnsnedgang i fjor og nullvekst året før. Store grupper har hatt reallønnsnedgang to år på rad, sa YS-leder Hans-Erik Skjæggerud i fredagens møte i Kontaktutvalget.

Regjeringens kontaktutvalg fredag: Diskuterte det kommende lønnsoppgjøret
Det var god stemning da partene møttes i Kontaktutvalget fredag. F.v.: NHO-direktør Nina Melsom, LO-leder Peggy Hessen Følsvik, Mette Nord, leder i Fagforbundet (LO), Sissel M. Skoghaug, 1. nestleder i LO og YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: Liv Hilde Hansen

I Kontaktutvalget møter statsministeren og en rekke statsråder både YS, LO, Unio og Akademikerne på arbeidstakersiden og NHO, Virke, Spekter og KS på arbeidsgiversiden. Statsbudsjettet og økonomien foran inntektsoppgjørene er faste temaer på disse møtene, avhengig av når på året partene møtes.

Mange trenger et løft i årets mellomoppgjør, mener YS

– Mange trenger et løft. Økte priser på mat, drivstoff, strøm og flere andre varer og tjenester merkes særlig tydelig av de som har minst fra før, påpekte YS-leder Hans-Erik Skjæggerud i sitt innlegg i Kontaktutvalget.

YS er nå godt i gang med å forberede årets mellomoppgjør. 28. februar arrangeres den inntektspolitiske konferansen og seinere samme dag vedtar hovedstyret i YS det inntektspolitiske dokumentet.

Feil å koble på utvidet strømstøtte for å få oppgjøret i havn

De skjeve utslagene av prisøkningene kommer i tillegg til at fordelingen har blitt skjevere også av andre grunner. Fordelingen av formue har blitt betydelig skjevere. Også lønnsinntektene har blitt skjevere fordelt, i følge YS’ sjeføkonom, Merete Onshus.

– Derfor mener vi det er feil vei å gå å koble på utvidet strømstøtte som et ledd i å få oppgjøret i havn, sier Hans-Erik Skjæggerud.

– Dagens strømstøtte gir mest til de som har mest, bor mest romslig og bruker mest i strøm. YS er enig i at strømstøtten bør forbedres, men mener det bør ses på en omlegging som gjør ordningen mer omfordelende og som også oppmuntrer mer til energisparing, forklarer han.

– Vi har noen tanker og innspill på hvordan dette kan gjøres og vil spille disse inn til regjeringen, men slik vi ser det bør en forbedret strømstøtte altså ikke kobles til lønnsoppgjøret, understreker YS-lederen.

I Kontaktutvalget møter statsministeren og hans statsråder organisasjonene i arbeidslivet. Økonomien foran årtes mellomoppgjør var tema i fredagens møte.

YS mener det er et soleklart behov for å løfte de som har blitt hengende etter

En rettferdig fordeling handler også om at de med lavest lønn henger godt med i lønnsutviklingen. På den måten kan vi bevare den norske modellen, med høy produktivitet og et nivå på trygdeytelsene som er til å leve med for de som ikke kan jobbe, mener YS.

– Den siste tiden har det vært en tiltakende debatt om arbeidslinja. Det er en nyttig debatt. Arbeidslinja skal ikke bety å ha ytelser som er uverdig lave, eller å behandle syke og arbeidsledige med mistillit, men vi bør heller ikke kaste barnet ut med badevannet og avskrive hele arbeidslinja, mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

– Vi bør diskutere om vi har fått et voksende lavtlønnssjikt, hvor belønningen for å jobbe fremfor å motta trygd har blitt for liten. Vi er glad for at det er satt ned et lavt lønnsutvalg som kan bidra til å belyse dette. Vi bør ha en felles og kraftfull innsats for å hindre lavlønnskonkurranse, påpeker han.

Lavtlønnsutvalget og det nye Holden 4 utvalget fritar ikke partene fra allerede i år å benytte de mulighetene som ligger i frontfagsmodellen, mener YS-lederen.

– Det er et soleklart behov for å løfte de som har blitt hengende etter i lønnsutviklingen. Dette er viktig både for den enkelte personen som henger etter, for arbeidslinja og for frontfagsmodellen, sa Skjæggerud i møtet i Kontaktutvalget.

YS-lederen forventer godt lønnsoppgjør

Lønn og tariff

YS-lederen forventer godt lønnsoppgjør

– Det er vanskelig å se for seg at medlemmene vil akseptere et tredje år med reallønnsnedgang. Spesielt hvis det faktisk er rom for å ta ut mer, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

YS-lederen forventer godt lønnsoppgjør
Norsk økonomi har allerede fått en kraftig dose renteheving, og vi har ennå ikke sett de fulle konsekvensene av dette. Derfor mener jeg dagens renteheving var unødvendig, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: Sverre Jarild/YS

Debatten går høyt i fagbevegelsen om det kommende lønnsoppgjøret. 

– Jeg frykter ut fra diskusjonen i media at man legger opp til et moderat lønnsoppgjør, sier Skjæggerud i et intervju med avisa Klassekampen lørdag 28. januar.

YS-lederen understreker at han ikke er mot å gjøre endringer i ordningene for  strømstøtte eller andre politiske tiltak for å få ned prisveksten.

– Når det gjelder strømstøtta bør den antakelig justeres, men ikke som smøring av lønnsoppgjøret, kommenterer han.

God utvikling i eksportindustrien

Denne uken la Norsk Industri frem sin konjunkturrapport, skriver Klassekampen. Den viste at eksportindustrien ha hatt en svært god utvikling de siste årene, selv med store sprik mellom ulike deler av industrien. 

Det mener YS-lederen må veie tungt i det kommende lønnsoppgjøret.

– Bedriftene har i stor grad klart å velte økte kostnader over på forbrukerne og opprettholde fortjenesten. Så nyter de godt av at det har vært reallønnsnedgang, så lønnsandelen til bedriftene har gått betydelig ned, sier han og viser til at den gjennomsnittlig lønnsandel var på 84 prosent fra 2014-2021.

– I 2022 var den 78 prosent. Det forteller at eierne har sørget for å ta ut sin del av verdiskapinga, mens arbeidstakerne ikke har fått det. Det i seg selv taler for en endring, sier Skjæggerud.

YS-lederen er ikke bekymret for økt prispress

Norges Bank har advart mot at lønns- og prisveksten skal forsterke hverandre, en lønns- og prisspiral. Skjæggerud sier han ikke er bekymret for at et godt lønnsoppgjør i år vil medføre økt prispress:

– Den prisøkningen vi så fjor skyldtes i all hovedsak kostnadene til energi og andre innsatsvarer. Ikke lønnsvekst. Å øke lønnsandelen til mer normale nivåer burde ikke i seg selv tilsi at prisene øker, sier YS-lederen. 

Advarer om dilemma rundt prisvekst og lønnsoppgjør

Lønn og tariff

Advarer om dilemma rundt prisvekst og lønnsoppgjør

– Årets lønnsoppgjør ligger an til å bli ekstremt krevende. Jeg er bekymret over at så mange ikke klarer å få lønnen til å strekke til, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud til VG.

Advarer om dilemma rundt prisvekst og lønnsoppgjør
– Lønnsøkning over prisveksten kan bidra til ytterligere prisvekst, advarer  YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: NTB Kommunikasjon/Thomas Brun

Økonomene spår ytterligere prisøkning i år. I en artikkel i VG poengteres det at prisene i fjor steg mye mer enn lønningene, og at det kanskje kan skje også i år. Her drøfter VG hva som vil skje hvis prisstigningen blir på 6 – 6,5 prosent i år. Kan arbeidstakerne da kreve tilsvarende mye i lønnstillegg?

– SSB anslår at prisveksten i år blir 4,9 prosent, Norges Bank anslår 4,8 prosent. VGs vinkling om at prisveksten kan bli både 6 og 6,5 prosent må derfor tas med en klype salt. Budskapet er imidlertid svært alvorlig, understreker YS-lederen. 

Ekstra vanskelig å gi anslag for prisveksten i år, sier YS’ sjeføkonom

Før inntektsoppgjøret starter setter partene seg sammen i Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene  (TBU). Her blir de enige om et anslag for prisveksten. Dette skjer i februar/mars og er utgangspunktet når forhandlingene starter. 

– Da vil vi ha noe mer bakgrunnskunnskap. Blant annet vil vi ha flere måneder med informasjon om prisveksten, sier YS’ sjeføkonom, Merete Onshus.

– Det vil alltid være usikkerhet om slike anslag. I tider med store, økonomiske omveltninger, slik som nå, er det ekstra vanskelig å gi anslag, påpeker hun. 

– I tider med store, økonomiske omveltninger er det ekstra vanskelig å gi anslå prisveksten, påpeker YS’ sjeføkonom Merete Onshus. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon

Uheldig dans med prisøkning, påpeker YS-lederen

Når lønningene stiger, øker også bedriftenes kostnader, som igjen gir høyere priser ut til forbruker. Dette kan ende i en uheldig lønns- og prisspiral. Dermed stiger prisene. 

– I normale oppgjør er det vanlig å få kompensert for prisveksten. Jeg mener det også må gjelde i år, men det er vanskelig. Det er ingen tvil om at forventningene fra medlemmene vil være høye, nå som renter og kostnader stiger på en rekke områder. Men det er andre hensyn som også må tas med i regnestykket. Hvis vi krever og får mye,  vil det kunne bidra til ytterligere prisstigning. Det fører til  en uheldig dans, hvor vi bidrar til at prisene stiger enda mer. Det er ikke våre medlemmer tjent med. Dette er dilemmaet vårt, sier Skjæggerud til VG.

YS legger frem sine krav i slutten av februar

I likhet med de andre arbeidstakerorganisasjonene jobber YS med å konkretisere kravene til årets lønnsoppgjør. YS’ inntektspolitiske dokument presenteres på den inntektspolitiske konferansen 28. februar. 

– Målet er selvsagt å sikre medlemmer på best mulig måte, sier Skjæggerud. 

Les hele VG-artikkelen her.