Gå til hovedinnhold

Lønnsoppgjøret i Spekter – enighet i innledende, sentrale forhandlinger

Lønnsoppgjøret i Spekter – enighet i innledende, sentrale forhandlinger
Onsdag kveld kunne Anne-Kari Bratten, leder for Arbeidsgiverforeningen Spekter og Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter slå fast at de var kommet til enighet i de innledende forhandlingene. Foto: Siri Vilberg
Lønn og tariff

Lønnsoppgjøret i Spekter – enighet i de innledende, sentrale forhandlingene

YS-medlemmene i tariffområde Spekter er sikret et lønnstillegg på minimum kr. 12 675 før forhandlingene nå fortsetter i virksomhetene. Sykehusansattes lønnstillegg blir forhandlet senere i vår.

– Det endelige resultatet i Spektervirksomhetene skal bli i tråd med resultatet i frontfaget. Det generelle tillegget som er avtalt er et godt utgangspunkt for forhandlingene som nå skal gjennomføres ute i virksomhetene. Vi forventer at partene lokalt blir enige om lønnstillegg som sikrer våre medlemmer betydelig reallønnsvekst i årets oppgjør, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter.

Det er også enighet om at den samlede lønnsveksten som avtales sentralt og lokalt skal være normgivende for både ledere og andre grupper i virksomhetene.

Viktig oppgave for tillitsvalgte

– Tillitsvalgte har en viktig oppgave foran seg som forhandlingsledere. Jeg vil også oppfordre medlemmene til å gi innspill og støtte opp om sine tillitsvalgte i de lokale forhandlingene, sier Ellefsen.

Helseforetak med sykehusdrift og sykehus med driftsavtale er ikke omfattet av lønnsdelen av de innledende sentrale forhandlingene.

Frister for de videre forhandlingene

  • Område 1 Kultur: 13. mai kl. 15:00
  • Område 3 Avinor: 13. mai kl. 15:00
  • Område 4 Virksomheter med definert samfunnsoppdrag: 13. mai kl. 15:00
  • Område 6 NRK: 23. april kl. 16.00
  • Område 7 Tog:13. mai kl. 15:00
  • Område 9 Øvrige: 13. mai kl. 15:00
  • Område 12 Virksomheter innenfor helse, velferd og oppvekst: 13. mai kl. 15:00
  • Frist for område 10, 11 og 13 avtales senere.

Disse er omfattet av de innledende forhandlingene mellom YS Spekter og Spekter

De sentrale, innledende forhandlingene mellom YS Spekter og Spekter gjelder lønnsoppgjøret for ca. 14 000 medlemmer i YS-forbundene Delta, Parat, STAFO og Yrkestrafikkforbundet.

Spekter-områder er inndelt i overenskomstområder basert på bransje eller type virksomhet.

YS’ medlemmer i Spekter er blant annet ansatt i helseforetakene, Vy Buss, NRK, Avinor, studentsamskipnader, Vinmonopolet, Innovasjon Norge, Trygg Trafikk, Posten, barnehager, virksomheter innenfor helse, omsorg og rehabilitering, teatre, museer og andre kulturinstitusjoner.

Dette skjer i Spekter-forhandlingene i hovedtariffoppgjør

Alle virksomheter: Det forhandles om eventuelle endringer i overenskomsten del A.

I alle virksomheter unntatt sykehus i område 10 og 13:

  • Partene skal i A-forhandlingene bli enige om generelle tillegg og sentrale føringer, samt frister for å gjennomføre forhandlinger i de enkelte virksomhetene.
  • De endelige lønnstilleggene i Spekter-virksomhetene avtales i de lokale forhandlingene ute i virksomhetene, i såkalte B-forhandlinger. I hovedoppgjør skal det også forhandles om eventuelle endringer i den lokale delen av overenskomsten, overenskomstens del B.
  • Til slutt møtes partene til en avsluttende sentral forhandling for å forhandle om eventuelle utestående spørsmål fra lokale forhandlinger, og godkjenne det endelige resultatet.

    Område 10 Helseforetak med sykehusdrift og område 13 Sykehus med driftsavtale: NB! Merk at det sentrale lønnstillegget som blir avtalt i A-forhandlingene mellom YS Spekter og Spekter ikke gjelder helseforetakene og sykehus med driftsavtale (områdene 10 og 13).

  • Sentrale forhandlinger om sosiale bestemmelser (A1-forhandlinger) og lønnstillegg (A2-forhandlinger)
  • A1: 28. april
  • A2: 12. mai
  • Partene kan i A2-forhandlingene avtale at det skal gjennomføres lokale forhandlinger i de respektive virksomhetene (B-delsforhandlinger).
  • Dersom det gjennomføres lokale forhandlinger, møtes de sentrale partene til en avsluttende forhandling for å godkjenne det endelige resultatet.
  • Det endelige resultatet sendes ut til uravstemning til Deltas yrkesaktive medlemmer som er omfattet av overenskomstene.

YS Spekter krever betydelig reallønnsvekst for medlemmene i Spekter-virksomhetene

YS Spekter krever betydelig reallønnsvekst for medlemmene i Spekter-virksomhetene
Trond Ellefsen, leder av YS Spekter. Foto: Martin Müller
Lønn og tariff

YS Spekter krever betydelig reallønnsvekst for medlemmene i Spekter-virksomhetene

– Vi trenger en betydelig lønnsvekst, slik at folk får bedre råd, sier forhandlingsleder for YS Spekter Trond Ellefsen. I dag, 15. april, starter lønnsoppgjøret for ansatte i virksomheter tilsluttet arbeidsgiverorganisasjonen Spekter.

Dagens innledende forhandlinger er startskuddet for de videre forhandlingene i Spekter, og  omfatter statseide og private virksomheter innenfor bl.a. samferdsel, helse, omsorg, oppvekst og kultur.

Et generelt lønnstillegg det viktigste kravet for YS Spekter

– Vi trenger en betydelig lønnsvekst som gjenspeiler den økonomiske hverdagen våre medlemmer møter. Høye priser, høyere utgifter og en uforutsigbar rente er utfordrende for folk. Samtidig må lønnsnivået i offentlig tjenesteyting opp for å dekke framtidas behov for kvalifisert arbeidskraft og sikre rettferdig lønnsutvikling, sier Trond Ellefsen.

Vil ha større rom for opplæring av de tillitsvalgte

– I tillegg fremmer vi krav om økning av satsene i OU-ordningene, for å gi større rom for opplæring av våre for våre tillitsvalgte. Dyktige tillitsvalgte er en forutsetning for det viktige partssamarbeidet som Spekters virksomheter er avhengig av i en tid med stort omstillingstrykk, sier Ellefsen.

Disse er omfattet av de innledende forhandlingene mellom YS Spekter og Spekter

De sentrale, innledende forhandlingene mellom YS Spekter og Spekter gjelder lønnsoppgjøret for ca. 14 000 medlemmer i YS-forbundene Delta, Parat, STAFO og Yrkestrafikkforbundet.

Spekter-områder er inndelt i overenskomstområder basert på bransje eller type virksomhet.

YS’ medlemmer i Spekter er blant annet ansatte i helseforetakene, Vy Buss, NRK, Avinor, studentsamskipnader, Vinmonopolet, Innovasjon Norge, Trygg Trafikk, Posten, barnehager, virksomheter innenfor helse, omsorg og rehabilitering, teatre, museer og andre kulturinstitusjoner.

YS krever betydelig lønnsvekst i Oslo kommune

YS krever betydelig lønnsvekst i Oslo kommune
Mona Bjørnstad leder forhandlingene for medlemmene i Oslo kommune. Foto: Siv M. Bjelland
Lønn og tariff

YS krever betydelig lønnsvekst i Oslo kommune

Oslo kommune står i store omstillingsprosesser med press på ansatte. – For å sikre rekruttering og stabile tjenester må lønna opp, sier forhandlingsleder Mona Bjørnstad.

Tirsdag 14. april startet lønnsoppgjøret for medlemmene i Oslo kommune.

– Dette hovedoppgjøret må gi medlemmene en reell forbedring av økonomien, sier forhandlingsleder for YS Kommune Oslo, Mona Bjørnstad.

– Lønnsveksten må være høyere enn prisveksten, slik at ansatte i Oslo kommune faktisk får bedre råd i hverdagen, påpeker Bjørnstad.

YS Kommune Oslo krever et resultat som gir ansatte uttelling for både ansvar, kompetanse og belastning.

Kompetanse skal lønne seg

Lønna er viktig for å beholde og rekruttere kompetente ansatte og ledere.

– Mange i kommunal sektor tjener mindre enn ansatte med tilsvarende utdanningsnivå i privat sektor. For å ha dyktige fagfolk og sikre god rekruttering trenger vi et betydelig lønnsløft, sier Bjørnstad.

Dette er hovedkravene til YS Kommune Oslo

  • Betydelig reallønnsvekst for våre medlemmer
  • Kompetanse og utdanning må gi lønnsmessig uttelling
  • Heltidskultur og arbeidstid
  • Heving av tillegg for ubekvem arbeidstid

I år er det hovedoppgjør, da forhandles det om både lønn og andre bestemmelser i tariffavtalen.

Frist fram til 30. april klokken 24.00

Partene i oppgjøret i kommunene har frist fram til 30. april klokken 24.00 med å komme fram til et resultat.

Dette er YS Kommune Oslo

Oslo kommune er en av landets største arbeidsplasser og er et eget tariffområde. YS Kommune Oslo representerer YS-forbundene Delta, Parat og Skolelederforbundet, som alle har medlemmer i Oslo kommune.  Medlemmene arbeider i hele spekteret av kommunens forvaltning og tjenesteyting.

Enighet i frontfaget: Parat sikrer reallønnsvekst og viktige sosiale rettigheter 

Enighet i frontfaget: Parat sikrer reallønnsvekst og viktige sosiale rettigheter 
Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Lønn og tariff

Enighet i frontfaget: Parat sikrer reallønnsvekst og viktige sosiale rettigheter 

YS-forbundet Parat og Norsk Industri har kommet til enighet i meklingen i frontfaget. Dermed er faren for streik avverget, og 1242 medlemmer ved 63 virksomheter blir værende i jobb.  

Parats forhandlingsleder Kjell Morten Aune sier det er enighet om 6,5 kroner per time i sentrale lønnstillegg og ytterligere 4 kroner er gitt i lavlønnstillegg.

Forskuttering av sykepenger og krav knyttet til kompetanse har også kommet på plass.

Resultatet i frontfaget gir økt kjøpekraft

Aune sier han er tilfreds med at partene kom i mål. Han understreker at årets oppgjør svarer på medlemmenes krav om økt kjøpekraft etter flere år med økonomisk usikkerhet.

– Vi har fått på plass et lønnsoppgjør som gir et godt grunnlag for å sikre våre medlemmer en solid reallønnsvekst. Med prisprognoser fra TBU og Norges Bank i bakhodet var det avgjørende for oss å lande et resultat som merkbart løfter de ansattes økonomi. Når vi nå har oppnådd en lønnsramme på 4,4 prosent er vi i mål, slår Aune fast.

– Gir en grei ramme også for de andre tariffområdene

– Med denne løsningen har Parat oppnådd et godt resultat for sine medlemmer, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

– Dette er et godt oppgjør i en tid med mye usikkerhet og økende levekostnader. Samtidig er resultatet ansvarlig og sikrer bedriftenes økonomi. Her bør alle parter være fornøyde, mener han.

Skjæggerud peker på at enigheten i frontfaget gir et greit anslag for den ramma de andre tariffområdene nå tar utgangspunkt i.

Forrige uke startet forhandlingene i kommuneoppgjøret. Kommende uke møtes partene i staten for kravoverlevering.

Her er datoene for de ulike tariffoppgjørene

Rettferdig andel av verdiskapingen

Mange bedrifter i industrien går godt og det er på høy tid at de ansatte får sin rettmessige del av verdiene de skaper, påpeker Parat.

– Det har vært tøffe forhandlinger, men vi har nå sikret at verdiskapingen i bedriftene også kommer de ansatte til gode i form av økt kjøpekraft, sier Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune.

I tillegg til det generelle tillegget, er han særlig fornøyd med at man har fått gjennomslag for et særskilt lavlønnstillegg. Det gir et ekstra løft til ansatte i tekstil- og bekledningsindustrien.

Søndag ettermiddag kom YS-forbundet Parat og Norsk Industri til enighet i frontfaget. – Det er enighet om 6,5 kroner per time i sentrale lønnstillegg og ytterligere 4 kroner er gitt i lavlønnstillegg, opplyser Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune. Foto: Vetle Daler/Parat.

Gjennomslag for kravet om forskuttering av sykepenger

Utover de økonomiske rammene har Parat prioritert trygghet ved sykdom i årets traiffoppgjør. En av de viktigste seirene i meklingen er enigheten om at arbeidsgivere nå skal ha plikt til å forskuttere sykepenger i fire måneder.

– Ved å få på plass forskuttering sikrer vi våre medlemmer økonomisk trygghet og forutsigbarhet i en sårbar periode. En forpliktelse på det nivået som nå er oppnådd bør være innenfor tidsrammene for Nav-utbetalinger. Det betyr at vi innenfor fire måneder sikrer økonomien til både den sykemeldte og arbeidsgiver, sier Aune.

Kompetanseutvikling også et sentralt krav for YS-forbundet Parat

Partene er enige om en videre konkretisering av bestemmelsene knyttet til Industriens Kompetansefond, som skal sikre ansatte reelle muligheter til faglig påfyll.

– For at både den enkelte arbeidstaker og bedriftene skal være rustet for fremtiden, er vi avhengige av kontinuerlig kompetanseheving. Dette oppgjøret legger til rette for at ansatte kan vedlikeholde og utvikle sin fagkunnskap i takt med industriens og samfunnets behov, sier Aune.

Støre diskuterte følgene av krigen i Midtøsten med YS og de andre partene

Støre diskuterte følgene av krigen i Midtøsten med YS og de andre partene
Fredag 10. april ble det gjennomført et ekstraordinært møte i regjeringens kontaktutvalg med partene i arbeidslivet. Møtet fant sted i regjeringens representasjonsbolig i Oslo, i påvente av at det nye regjeringskvartalet åpner om få dager. YS-leder Hans-Erik Skjæggerud til høyre i bildet, og statsminister Jonas Gahr Støre øverst ved bordet.
Totalberedskap

Støre diskuterte følgene av krigen i Midtøsten med YS og de andre partene

– Beredskapen styrkes når regjeringen involverer oss, slik som i Kontaktutvalget i dag, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Fredag ettermiddag hadde statsminister Jonas Gahr Støre kalt partene i Kontaktutvalget inn til et ekstraordinært møte. Temaet var situasjonen i Midtøsten og de økonomiske ringvirkningene.

Kontaktutvalget er et samarbeidsorgan mellom regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet. Normalt innkalles det til møter bare to ganger i året; i forkant av statsbudsjettet om høsten og foran inntektsoppgjørene om våren.

Dagens møte var derfor helt utenom normalen, og forteller om alvoret i situasjonen også for oss her hjemme.

– Usikkerheten er høy blant YS’ medlemmer

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud sier han er fornøyd med at regjeringen trekker de sentrale partene inn i totalberedskapen.

– YS støtter regjeringens arbeid med å investere i totalberedskapen her hjemme, og den strategiske jobben med pålitelige partnere ute, uttaler Skjæggerud like i etterkant av møtet.

– Usikkerheten er høy blant våre medlemmer, både når det gjelder den sikkerhetspolitiske og den økonomiske situasjonen, sier han.

Statsministeren er klar på at krigen i Midtøsten får konsekvenser, også her hjemme i Norge. I hvilket omfang og hvor lenge, synes han det er vanskelig å forutsi.

– Vi har et godt utgangspunkt sammenlignet med mange andre, med en sterk økonomi og lav ledighet. Husholdningene har fått bedre råd to år på rad, gjennom kjøpekraft og oppgjørene som har vært. Og aktivitetsveksten har tatt seg opp, sa Støre på en pressekonferanse etter møtet i Kontaktutvalget.

– Samtidig har vi en prisvekst vi har utfordringer med å få ned. Økte priser på energi og andre råvarer som følge av krigen vil kunne presse opp prisveksten ytterligere. Og vi har Norges Bank, som mener det er behov for mer innstrammende pengepolitikk, advarer Støre.

Statsministeren er klar på at krigen i Midtøsten får konsekvenser, også her hjemme i Norge. I hvilket omfang og hvor lenge, synes han det er vanskelig å forutsi.

Mange har fått mindre å rutte med

– Dieselbrølet til tross; vi må holde fast ved at både staten Norge og de fleste norske bedrifter fortsatt går ganske godt. For mange av våre medlemmer kommer imidlertid konsekvensene av situasjonen i Midtøsten på toppen av en rekke år med kriser, fastholder YS-lederen.

Prisene på helt nødvendige varer har økt mye de siste årene og rentene er høye. Dermed får mange mindre å rutte med i hverdagen, men situasjonen er ikke nye for oss, påpeker han.

YS peker på tre områder som bør prioriteres

Målrettede tiltak for de som trenger det mest, lavere skatt, samt avgiftslettelser og kompensasjonsordninger for levedyktige bedrifter er tre spesielt viktige områder, ifølge YS:

  • Vanlige folk må skjermes bedre mot de mest akutte konsekvensene av den situasjonen som nå pågår i Midtøsten. Det er positivt at det er politisk vilje til å bruke penger. Men nettopp derfor må pengene brukes riktig – og målrettes mot de som faktisk trenger det mest.
  • Husholdningene må få litt bedre økonomisk handlingsrom. Lavere skatt på lave og middels inntekter vil være et godt tiltak. Det gir folk mer å rutte med i hverdagen – og det bidrar samtidig til aktivitet og verdiskaping i økonomien.
  • Sørg for at levedyktige bedrifter ikke blir rammet av forhold de ikke kan kontrollere. I utgangspunktet skal bedrifter tåle både oppturer og nedturer, men noen bransjer blir mye hardere rammet enn andre. Det gjelder nå særlig luftfart, transport, landbruk – og på litt lengre sikt deler av energiintensiv industri. Her kan målrettede tiltak som avgiftslettelser eller ulike kompensasjonsordninger, som for eksempel midlertidig reduksjon i arbeidsgiveravgiften eller kompensasjonsordninger for drivstoffintensive næringer være aktuell.

Nå forhandles lønna til 500 000 kommuneansatte: YS Kommune krever betydelig lønnsvekst

Nå forhandles lønna til 500 000 kommuneansatte: YS Kommune krever betydelig lønnsvekst
Torsdag startet årets lønnsoppgjør for kommuneansatte. Forhandlingsleder i YS Kommune, Trond Ellefsen, krever betydelig lønnsvekst for medlemmene. Foto: YS Kommune
Lønn og tariff

Nå forhandles lønna til 500 000 kommuneansatte: YS Kommune krever betydelig lønnsvekst

Betydelig lønnsvekst er hovedkravet når oppgjøret for kommuneansatte starter. – Lønna må øke mye mer enn prisene, slik at folk får bedre råd, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Kommune.

Fredag leverer han kravet for lønnsoppgjøret 2026 fra YS kommune til arbeidsgiverorganisasjonen KS. Da starter lønnsoppgjøret for de 500.000 kommuneansatte som leverer velferdstjenester til befolkningen.

– Den økonomiske hverdagen som våre medlemmer møter nå, er krevende. Prisene stiger og renta kan like gjerne gå opp som ned. Derfor trenger vi betydelig lønnsvekst, sier Ellefsen.

I en tid med så stor usikkerhet internasjonalt som det er nå, også om prisveksten, er det viktig å sikre en solid reallønnsøkning for store grupper.

YS Kommune krever:

•    Betydelig reallønnsvekst for våre medlemmer
•    Kompetanse og utdanning må gi lønnsmessig uttelling
•    Heltidskultur og heving av tillegg for ubekvem arbeidstid

Årets oppgjør er et såkalt hovedoppgjør. Det betyr at både lønn og de andre bestemmelsene i tariffavtalen forhandles.

Fagkompetanse koster

Skal kommunesektoren kunne være med i kampen om unge arbeidstakere, må det være attraktivt for dagens unge å utdanne seg for arbeid i sektoren. Lønna er viktig for rekrutteringen.

– For å beholde dyktige fagfolk og rekruttere nødvendig fagkompetanse, trenger vi et betydelig lønnsløft. I kommunal sektor er gjennomsnittslønna lavere enn for stillinger med samme utdanningsnivå i industrien. Den utviklingen må snus, sier Ellefsen, som også er leder for Delta, det største forbundet i YS Kommune.

YS Kommune prioriterer fagarbeidergruppene og arbeidstakere med 3-årig høyskoleutdanning.

Frist 30. april

Partene i oppgjøret i kommunene har frist fram til 30. april klokken 24.00 med å komme fram til et resultat.

Dette er YS Kommune

YS Kommune består av YS-forbundene Delta, Skolelederforbundet, Parat og Yrkestrafikkforbundet. Delta er det største forbundet i YS Kommune.

Medlemmene arbeider i hele spekteret av kommunal og fylkeskommunal forvaltning og tjenesteyting. Størsteparten av medlemmene arbeider med tjenesteyting i direkte møte med brukere og innbyggere, men en god del arbeider med tilrettelegging, ledelse og administrasjon av de tjenestene kommuner og fylkeskommuner tilbyr.

YS-forbundet Parat varsler plassfratredelse ved 63 virksomheter

YS-forbundet Parat varsler plassfratredelse ved 63 virksomheter
Søndag ettermiddag kom YS-forbundet Parat og Norsk Industri til enighet i frontfaget. – Det er enighet om 6,5 kroner per time i sentrale lønnstillegg og ytterligere 4 kroner er gitt i lavlønnstillegg, opplyser Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune. Foto: Vetle Daler/Parat.
Lønn og tariff

YS-forbundet Parat varsler plassfratredelse ved 63 virksomheter

Den frivillige meklingen i frontfagsoppgjøret førte ikke frem og partene møtes nå hos Riksmekleren. Blir det ikke enighet innen lørdag 11. april klokken 24.00 tar YS-forbundet Parat ut 1 242 medlemmer ved 63 virksomheter i streik.

– Vi går inn i denne siste fasen med et krystallklart mandat fra våre medlemmer. Etter flere år med kraftig prisstigning og høye renter er kravet om reallønnsvekst ufravikelig, sier Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune.

Krever økt kjøpekraft og rettferdig andel av verdiskapingen

Bakgrunnen for bruddet i den frivillige meklingen er at partene fortsatt står for langt fra hverandre på sentrale punkter. Parat viser til at både Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) og Norges Bank forventer en prisvekst på mellom 3,2 og 3,4 prosent i 2026.

– Bedriftene i industrien går godt, og det er bare rett og rimelig at de ansatte som skaper verdiene, får sin rettmessige del gjennom økt kjøpekraft, sier Aune.

Trygghet ved sykdom og sosiale rettigheter

Parat fremmer krav som handler om mer enn økt lønn. Et hovedkrav er en løsning på forskuttering av sykepenger, slik at ansatte slipper å vente på saksbehandling hos Nav i uker og måneder.

– Det er uakseptabelt at ansatte skal ta den økonomiske belastningen alene når de blir syke, fordi Nav bruker lang tid på saksbehandling. Dette handler om økonomisk trygghet og forutsigbarhet i sårbare perioder, sier Parats forhandlingsleder.

I tillegg krever Parat blant annet:

  • Lavtlønnstillegg: Et ekstra løft for de med de laveste inntektene.
  • Kompetanseutvikling: Videreføring av Industriens Kompetansefond for å sikre faglig påfyll for de ansatte.

Omfattende streikeuttak over hele landet

Hvis meklingen ikke fører frem til enighet innen fristen ved midnatt lørdag, vil 1242 medlemmer i Parat gå ut i streik fra søndag morgen. Plassfratredelsen omfatter totalt 63 virksomheter fordelt på ulike tariffområder innen industrien.

– Et uttak av dette omfanget vil merkes. Vi er beredt til å ta de nødvendige skrittene for å sikre våre medlemmer et rettferdig oppgjør, sier Aune.

YS-forbundet Parat går til tvungen mekling med krav om reallønnsvekst

YS-forbundet Parat går til tvungen mekling med krav om reallønnsvekst
Kjell Morten Aune, forhandlingsleder for Parat, utveksler krav med Mari Indgjerdingen, forhandlingsleder for Norsk Industri. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt/Parat
Lønn og tariff

YS-forbundet Parat går til tvungen mekling med krav om reallønnsvekst

Tirsdag 7. april avsluttes den frivillige meklingen i årets frontfagsoppgjør. Nå går partene inn i tvungen mekling med bistand fra Riksmekleren.

Etter flere dager med frivillige forhandlinger står partene fortsatt for langt fra hverandre.

Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune, er tydelig på at det økonomiske kravet er ufravikelig etter flere år med usikkerhet, høye rentekostnader og kraftig prisstigning.

Parat varsler at kampen for medlemmenes kjøpekraft nå fortsetter.

Prisprognoser krever merkbart lønnsløft

Nye anslag fra både Det tekniske beregningsutvalget (TBU) og Norges Bank underbygger Parats krav om et solid økonomisk løft.

Mens TBU anslår en prisvekst på 3,2 prosent for 2026, er Norges Bank enda mer pessimistisk i sin ferske pengepolitiske rapport og venter en prisstigning på 3,4 prosent.

– Partene forholder seg til TBU-prognosene, men prisene ventes å stige. Vi må ha et oppgjør som sikrer at våre medlemmer sitter igjen med økt kjøpekraft når forhandlingene er over. Bedriftene går godt, og det er bare rett og rimelig at de som skaper verdiene får sin rettmessige del, sier Aune.

Fra frivillig til tvungen mekling med frist 11. april

Fristen for den frivillige meklingen utløper tirsdag 7. april. Siden partene ikke har kommet hverandre i møte på sentrale punkter, starter tvungen mekling onsdag 8. april. Dette er siste fase før en eventuell konflikt er et faktum.

Meklingsfristen løper ut lørdag 11. april, klokken 24.00.

– Vi går inn i den tvungne meklingen med et krystallklart mandat fra medlemmene. Vi forventer reallønnsvekst og er beredt til å ta de nødvendige skrittene for å sikre dette.

Krav om trygghet ved sykdom og kompetanseutvikling

Utover de økonomiske rammene er rettferdighet i arbeidsforholdet sentralt for Parat. Et hovedkrav er at alle arbeidsgivere skal ha plikt til å forskuttere sykepenger.

– Det er uakseptabelt at ansatte skal ta den økonomiske belastningen alene når de blir syke, fordi Nav bruker lang tid på saksbehandling. Dette handler om økonomisk trygghet og forutsigbarhet i sårbare perioder.

I tillegg krever Parat en videre oppfølging av Industriens Kompetansefond, for å sikre ansatte reelle muligheter til faglig påfyll. Det anses som avgjørende for både den enkelte og bedriftenes overlevelsesevne.

Norges Bank endrer ikke renta

Norges Bank endrer ikke renta
Illustrasjonsfoto: Maskot
Lønn og tariff

Norges Bank endrer ikke renta

Norges Bank har besluttet å holde styringsrenta uendret. – Dårlig nytt for våre medlemmer, fordi høye renter og dyrere drivstoff gjør det vanskelig å få pengene til å strekke til, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Klokka 10 i dag ble det kjent at sentralbanksjef Ida Wolden Bache holder renta uendret på fire prosent. Norges Bank signaliserer likevel en eller to rentehevinger i løpet av året.

Det er flere årsaker til at Norges Bank, eller Sentralbanken har endret renteplanene:

Krigen i Midtøsten gir høyere energipriser. Det vil trolig løfte prisveksten, både ute og hjemme og bidra til en svært usikker situasjon.

Sentralbanken forventer en underliggende prisvekst på 3,25 prosent i 2026. Det er et halvt prosentpoeng høyere enn i desember.

– YS’ strategi for lønnsoppgjøret ligger fast, til tross for dette, sier Skjæggerud.

– Vi lar oss ikke skremme av utsiktene til høyere renter, men fyrer oss heller ikke opp over at Norges Bank forventer høyere lønnsvekst enn tidligere, påpeker han.

Brudd i frontfaget: Parat og Norsk Industri går til mekling

Brudd i frontfaget: Parat og Norsk Industri går til mekling
Foto: YS/Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Lønn og tariff

Brudd i frontfaget: Parat og Norsk Industri går til mekling

YS-forbundet Parat har brutt forhandlingene med Norsk Industri i årets frontfagsoppgjør. Partene har ikke kommet hverandre i møte på sentrale krav, og oppgjøret går nå videre til Riksmekleren for å forsøke å unngå konflikt.

Etter flere dager med samtaler konstaterer Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune, at forhandlingene er svært krevende. Partene står foreløpig for langt fra hverandre til at det har vært mulig å oppnå enighet gjennom direkte forhandlinger.

Krystallklart krav om reallønnsvekst

Parat gikk inn i oppgjøret med et tydelig mandat fra medlemmene. Aune gjentar at det økonomiske kravet er ufravikelig:

– Vi går inn i dette oppgjøret med et krystallklart krav om reallønnsvekst. Etter flere år med usikkerhet, høye rentekostnader og høy prisvekst, har våre medlemmer en klar forventning om økt kjøpekraft. Bedriftene går godt, og det er bare rett og rimelig at de som skaper verdiene får sin rettmessige del.

Krav om trygghet ved sykdom og kompetanseheving

Utover de økonomiske rammene er forskuttering av sykepenger og kompetanseutvikling sentrale punkter i bruddet. Parat krever at arbeidsgiverne tar et større ansvar for ansattes økonomiske forutsigbarhet. – Det er uakseptabelt at mange ansatte skal ta ansvaret alene for å få lønn når de blir syke. Dette er et krav om rettferdighet og forutsigbarhet i sårbare perioder.

Videre understreker Aune viktigheten av å følge opp Industriens Kompetansefond, slik at ansatte sikres reelle muligheter til faglig påfyll uten tap av lønn.

Meklingsstart etter påske

Siden partene nå har brutt forhandlingene, overlates saken til Riksmekleren. Meklingsstart er satt til tirsdag 7. april, som er første arbeidsdag etter påske. Meklingsfristen utløper lørdag 11. april klokken 24.00.

Dersom partene ikke kommer til enighet innen denne fristen, vil det være fare for streik fra søndag 12. april. Som en del av frontfaget danner dette oppgjøret rammen for alle øvrige tariffoppgjør i Norge i 2026.

– Vi går inn i dette oppgjøret med et krystallklart krav om reallønnsvekst, sier Kjell Morten Aune, forhandlingsleder i YS-forbundet Parat. Foto: Vetle Daler/Parat

Oversikt over bedrifter som er omfattet av plassoppsigelse:

Nedenfor følger en oversikt over bedrifter med medlemmer som kan bli tatt ut i konflikt dersom meklingen ikke fører frem.

  • Andersen Mek. Verksted AS, FLEKKEFJORD
  • Anlegg og Marine Service AS, TANANGER
  • Autronica Fire and Security AS, TRONDHEIM
  • Autronica Fire and Security AS, OSLO
  • Autronica Fire and Security AS, STAVANGER
  • Autronica Fire and Security AS, FYLLINGSDALEN
  • Autronica Fire and Security AS, NØTTERØY
  • Beerenberg Services AS, KOKSTAD
  • Bilfinger Isp Offshore Norway AS, STAVANGER
  • Containertech AS, BYGLAND
  • Crane Norway Oslo AS, OSLO
  • Effee AS, Ålesund
  • Effee AS, KJØRSVIKBUGEN
  • Eldi Norway AS, AVALDSNES
  • Elpro Electro AS, RISSA
  • Furnes Jernstøperi AS, STANGE
  • Hesselberg AS, Nyborg
  • Hesselberg AS, Hommelvik
  • Hesselberg AS, STAVANGER
  • Hesselberg AS, MOSS
  • Hesselberg AS, FROGNER
  • Hesselberg AS, MOELV
  • Hesselberg AS, Larvik
  • Husqvarna Norge AS, SARPSBORG
  • Hörmann Norge AS, LØRENSKOG
  • Ikm Karsten Moholt AS, KLEPPESTØ
  • Jobbkretser AS, STAVANGER
  • Kaefer Energy AS, STAVANGER
  • Kongsberg Discovery AS, HORTEN
  • Kongsberg Maritime AS, RANHEIM
  • Kumera Marine AS, SANDEFJORD
  • Namek AS, NARVIK
  • Nassau-Norport AS, Mjøndalen
  • Nep Switchboards AS, SANDE I VESTFOLD
  • Neuver Maritime AS, HAGAVIK
  • Norcable AS, HÅVIK
  • Nordicepod AS, SANDE I VESTFOLD
  • Oldroyd AS, STATHELLE
  • Oswo AS, HORTEN
  • Pelagia AS, BEKKJARVIK
  • Rheinmetall Nordic AS, DUKEN
  • Siemens Energy AS, RUBBESTADNESET
  • Sonar AS, LARVIK
  • Sotra Anchor & Chain AS, ÅGOTNES
  • Sts-Isonor AS, STAVANGER
  • Terox AS, FLEKKEFJORD
  • Tsg Solutions Norway AS, SOFIEMYR
  • Wood Group Norway AS, STAVANGER
  • Østerbø Solutions AS, BJORDAL
  • Østerbø Solutions AS, DALSØYRA
  • Bergersen Utleie AS, STRAUMSJØEN
  • Geonord AS, ALTA
  • K. Bull AS, KJELLER
  • KIS Maritime AS, HYLKJE
  • KIS Nord AS, EIDE
  • KIS Nord AS, FAUSKE
  • KIS Nord AS, TILLER
  • KIS Nord AS, MO I RANA
  • KIS Nord AS, TOMASJORD
  • KIS Nord AS, ÅLESUND
  • KIS Sør AS, KRISTIANSAND S
  • KIS Sør AS, SANDEFJORD
  • KIS Sør AS, RÅDE
  • KIS Vest AS, KLEPP STASJON
  • Kis Vest AS, HYLKJE
  • KIS Øst AS, DRAMMEN
  • Orkland Industriservice AS, ORKANGER
  • Solholm Services, ALVERSUND
  • West Piping AS, AUSTRHEIM