Konsumprisindeksen (KPI) beskriver utviklingen i prisene på varer og tjenester som kjøpes av privatpersoner i Norge, og er dessuten et vanlig mål på inflasjon.

Mandag morgen la TBU frem sin foreløpige rapport. Det er tallene her som danner grunnlaget for de kommende inntektsoppgjørene. Rapporten gir oversikt over utviklingen i lønninger, inntekter, priser, makroøkonomi og konkurranseevne.

YS-lederen forventer et krevende oppgjør

Slik beregner TBU årslønnsveksten i de ulike områdene

TBU har foreløpig beregnet årslønnsveksten for de største forhandlingsområdene samlet til 4,1 prosent fra 2021 til 2022.

Årslønnsveksten fra 2021 til 2022 i industrien samlet i NHO-området er foreløpig beregnet til 4,0 prosent, mens frontfagsrammen ble anslått til 3,7 prosent ved hovedoppgjøret i 2022, opplyser TBU.

Årslønnsveksten er foreløpig beregnet til 3,5 prosent for industriarbeidere og til 5,0 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. For Industrioverenskomsten – Verksted, som utgjør 40 prosent av industriarbeiderne, er årslønnsveksten for 2022 foreløpig beregnet til 3,7 prosent.

Årslønnsveksten fra 2021 til 2022 er foreløpig beregnet til 3,7 prosent i Virke-bedrifter i varehandelen, 5,0 prosent i finanstjenester, 4,0 prosent i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene, 4,5 prosent i helseforetakene, 4,4 prosent for ansatte i staten og 3,7 prosent for ansatte i kommunene.

Legger frem nytt anslag for prisveksten 13. mars

Utvalget anslår nå en konsumprisvekst på 4,8 prosent fra 2022 til 2023. Usikkerheten for 2023 er spesielt knyttet til krigen i Ukraina og effektene dette har på energipriser og kronekursen.

Utvalget vil legge fram et nytt anslag for prisveksten 13. mars.

I prisprognosen er det forutsatt at ordningen med redusert elavgift gjelder i 1. kvartal 2023.

I tråd med regjeringens forslag er det lagt til grunn at strømstøtte til husholdningene fra 1. september skal basere seg på spotprisen time for time, og at det fra 1. juni blir 90 prosent fradrag på spotpris over 70 øre/kWh hele året, med et månedlig forbrukstak på 5 000 kWh.

I tråd med gjeldende ordning er det lagt til grunn at satsen er 90 prosent fram til utgangen av mars, og 80 prosent i april og mai.

Lønnsoverhenget beregnet til 1,3 prosent for industriarbeidere

Lønnsoverhenget til 2023 er foreløpig beregnet til 1,3 prosent for industriarbeidere, 2,1 prosent for industrifunksjonærer og 1,7 prosent for industrien samlet i NHO-området. For de største forhandlingsområdene varierer anslagene fra 1,0 til 2,2 prosent.

For lønnstakere under ett viser foreløpige tall fra nasjonalregnskapet at veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2021 til 2022 var 4,4 pst. Lønnstakere med en slik årslønn og lønnsvekst, har fått en nedgang i reallønn etter skatt på 1,0 prosent fra 2021 til 2022. Tilsvarende var reallønnsnedgangen etter skatt innen de store forhandlingsområdene mellom 1,1 og 1,7 prosent.

Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn uendret fra i fjor

Ulikhet i inntekt etter skatt i yrkesbefolkningen økte fra 2020 til 2021, i hovedsak som følge av sterk vekst i kapitalinntektene. Også sett over en lengre periode er det en tendens til at ulikheten øker.

Inntektsforskjellene i Norge er likevel mindre enn i de fleste andre land.

Målt med månedslønn for november måned var forskjellen i gjennomsnittlig lønn mellom kvinner og menn ifølge SSBs lønnsstatistikk om lag uendret fra 2021 til 2022.

Når deltidsansatte inkluderes og lønnen er omregnet til heltidslønn, økte lønnsforskjellen noe.

Regnet på denne måten var kvinners lønn 87,6 prosent av menns lønn i november 2022, mot 87,9 prosent i november 2021. Denne økte forskjellen må blant annet ses i sammenheng med at sene oppgjør for 2022, som følge av streik, ikke fanges opp av lønnsstatistikken. Dette berører særlig undervisnings- og barnehageyrker der det jobber mange kvinner.

Les hele rapporten fra TBU her.

Skjæggerud applauderer at strømstøtten er økt og at den forlenges ut 2024. “Den nye strømstøtteordningen skal treffe generelt,” sa regjeringen under sin pressekonferanse 15. februar. 

YS-lederen påpeker at de høye strømprisene lenge har vært en stor økonomisk belastning for mange private husholdninger, og at den nye, generelle ordningen ikke bidrar tilstrekkelig for de med lavest inntekter. 

Ikke målrettet nok

– Ordningen for strømstøtte, slik den har vært og slik videreføres, er ikke målrettet nok mot de som har lavest inntekt, de som trenger den mest. Strømregningene er særlig belastende for husholdninger med lav inntekt. De lavtlønnede betaler en høy andel av sin lønn til strøm, mens høytlønnede jevnt over bruker en lavere andel av lønnen på strømregningen, sier Skjæggerud. 

SSB-analyser har vist at de som er øverst på inntektsskalaen får over dobbelt så mye i strømstøtte som de som er nederst.

– Staten har store inntekter fra kraftinntekter. Det er rimelig at de sørger for at folk flest får nok støtte til et vanlig strømforbruk, slik at de kan leve gode liv. Nå som rentene og prisene på strøm, mat og drivstoff stiger, sliter stadig flere med å få lønna til å strekke til. Forskjellene blir stadig større i Norge. Det bekymrer meg, sier YS-lederen. 

Fjerner insentiv om å spare strøm

– YS krever at grunnforbruket kompenseres godt. Strømforbruk utover normalt nivå, mener vi derimot at kan være markedspriset. Da får vi mer energisparing, som vi trenger i det grønne skiftet, sier Skjæggerud.

– Slik strømstøtten har fungert til nå, med støtte beregnet ut fra gjennomsnittsprisen hver måned, hadde husholdningene insentiv til å bruke strøm når den er billig, og spare når den er dyr. Med de nye endringene fra regjeringen fjernes nesten hele insentivet til å spare strøm. Samtidig sier regjeringen at de ikke vil innføre makspris, fordi det kan true forsyningssikkerheten vår. På bakgrunn av dette er det vanskelig å forstå hvorfor regjeringen foreslår en omlegging til støtte på 90 prosent time for time, som vil fungere nesten som en makspris, sier Skjæggerud.

Ikke smør lønnsoppgjøret med strømstøtte

YS-lederen advarer regjeringen mot å koble strømstøtten opp mot lønnsoppgjøret:  

– Andelen av verdiskapingen som havner i arbeidstakernes hender har gått ned i en del bransjer, og eierne tar ut mer av verdiskapingen. Økt strømstøtte fra regjeringen bør ikke frita eierne og arbeidsgiverne fra å dele verdiskapingen med lønnsmottakerne der det er rom for det, sier Skjæggerud. 

– Lønnsoppgjørene er partene i arbeidslivet sitt ansvar, og strømstøtten må sees uavhengig av lønnsoppgjøret. YS viser moderasjon og måtehold når det går trått i norsk økonomi. Det er rett og rimelig at arbeidstakere få igjen for det når økonomien går bedre, mener han.  

YS Finans

Det ble brudd i forhandlingene mellom Finansforbundet og Finans Norge 4. mai. Det er varslet plassoppsigelse for 20 000 ansatte i Finans Norge-området – i hovedsak i bank og forsikring. Det er avtalt mekling mandag 5. juni. En eventuell streik vil tre i kraft tidligst 6. juni.

YS Privat – Virke

YS og Virke har kommet til enighet.

YS Kommune

YS Kommune og KS enige har kommet til enighet. Resultatet vil gi økt kjøpekraft og lønnsramma ligger over resultatet i frontfaget.

YS Stat

Lønnsoppgjøret i staten er i havn med et historisk høyt sentralt lønnstillegg. Resultatet treffer YS Stats medlemsgrupper godt.

YS Spekter

YS Privat

YS og NHO er enige om lønnsoppgjøret og streiken er avsluttet.  Alle YS-medlemmer får 7,5 kroner i timen, de lavtlønte får 11,5 eller 10,5 kroner, avhengig av om de har lokal forhandlingsrett eller ikke.  

28. februar:  YS’ inntektspolitiske konferanse Hovedstyret i YS vedtok det inntektspolitiske dokumentet.

20. februar: Rapporten fra TBU ble ofentliggjort.