Gå til hovedinnhold

Krever ekstra lønnsløft for ansatte i Oslo kommune

Lønn og tariff

Krever ekstra lønnsløft for ansatte i Oslo kommune

– Nå må våre medlemmer få et ekstra lønnsløft som sikrer reallønnsvekst, sier forhandlingsleder for YS Kommune Oslo, Mona Bjørnstad.

Krever ekstra lønnsløft for ansatte i Oslo kommune
Forhandlingsleder for YS Oslo kommune, Mona Bjørnstad. Foto: Siv Bjelland

I dag overleverte Bjørnstad kravene på vegne medlemmene i Oslo kommune, som er et eget tariffområde.

– Vi krever at kommunal sektor får mer enn frontfagsrammen. Kommuneansatte har fått lavere lønnsvekst for tredje år på rad sammenlignet med privat sektor. Dette kan ikke fortsette. Våre medlemmer må ha et ekstra løft i år, sier Mona Bjørnstad.

– Norsk økonomi går godt, men prisene og rentene stiger, og våre medlemmer får stadig mindre i lommeboka, sier hun.

Dette krever YS Kommune Oslo

  • Vi krever reallønnsvekst
  • Et ekstra lønnsløft til kommunal sektor
  • Sentral lønnsjustering ved tillegg på lønnstrinn

Bakgrunnen for kravet

Den økonomiske veksten i Norge i 2022 var god og prisveksten endte på 5,8 prosent. Som følge av den høye prisveksten i 2022 har kommunal sektor hatt en klar reallønnsnedgang.

Samtidig har industrien for tredje år på rad fått et høyere resultat enn det som lå i anslaget for frontfagene. Lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor har økt. Dette må det tas hensyn til i årets mellomoppgjør.

Fristen for å bli enige i kommuneoppgjøret er 30. april klokken 24.00.

YS Kommune krever ekstra lønnsløft

Lønn og tariff

YS Kommune krever ekstra lønnsløft

Torsdag starter lønnsoppgjøret for over 450 000 kommuneansatte. – Vi er klare for tøffe forhandlinger og krever mer for kommunal sektor enn frontfagsramma. Nå må våre medlemmer få økt kjøpekraft. Det var den klare beskjeden fra lederen av YS Kommune, Trond Ellefsen, når han leverer kravet for lønnsoppgjøret 2023 fra YS kommune til arbeidsgiverorganisasjonen KS.

- Våre medlemmer i offentlig tjenesteyting trenger et betydelig lønnsløft også i år, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter. Foto: YS Media
– Våre medlemmer i offentlig tjenesteyting trenger et betydelig lønnsløft også i år, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter. Foto: YS Media

– Våre medlemmer er hverdagsheltene i kommune-Norge, men er likevel blant de som har opplevd størst nedgang i kjøpekraft de siste årene. Kommuneansatte har sakket akterut for tredje år på rad sammenlignet med privat sektor. Dette må snus. Våre medlemmer må ha et ekstra løft i år for å kompensere for dårligere lønnsvekst enn privat sektor, sier Trond Ellefsen.

– Norsk økonomi går godt, men prisene og rentene stiger, og våre medlemmer får stadig mindre i lommeboka, sier han.

Dette krever YS Kommune:

  • Kjøpekraften må økes
  • Et ekstra løft til kommunal sektor
  • Kompetanse skal lønne seg

Mer enn frontfaget

Storstreiken i frontfaget er over og den økonomiske ramma endte på 5,2 prosent.

– Vi krever mer for kommunal sektor enn frontfagsramma, sier Ellefsen.

– Resultatet i frontfaget er veiledende, men ikke en fasit for våre oppgjør. Medlemmene har sakket akterut for tredje år på rad sammenlignet med privat sektor og dette må det tas hensyn til i årets oppgjør. Vi mener det er slik frontfagsmodellen skal virke sier Trond Ellefsen.

– Alle ansatte i kommunene er like viktige

– Det ser ut til at politikere og media har glemt at kommunal sektor består av flere enn to eller tre yrkesgrupper. Ja, vi trenger sykepleiere og lærere, men kommunal sektor består av mange yrkesgrupper som alle er viktige.

– Det er uaktuelt at ikke våre viktige grupper skal prioriteres. Alle ansatte i kommunene er viktige for å sikre gode velferdstjenester.

Frist 30. april

Partene i oppgjøret i kommunene har frist fram til 30. april klokken 24.00 med å komme fram til et resultat.

YS Kommune består av YS-forbundene Delta, Skolelederforbundet, Parat, Yrkestrafikkforbundet og STAFO.

Medlemmene arbeider i hele spekteret av kommunal og fylkeskommunal forvaltning og tjenesteyting. Størsteparten av medlemmene arbeider med tjenesteyting i direkte møte med brukere og innbyggere, men en god del arbeider med tilrettelegging, ledelse og administrasjon av de tjenestene kommuner og fylkeskommuner tilbyr.

YS Stat med tydelig krav: Kjøpekraften skal opp

Lønn og tariff

YS Stat med tydelig krav: Kjøpekraften skal opp

Torsdag starter lønnsforhandlingene i staten, og YS Stat går til forhandlingsbordet med et tydelig krav. – I år er vi nødt til å sikre økt kjøpekraft for de ansatte i staten, for å kompensere for flere år med nedgang, sier YS Stat-leder Jens Jahren.

YS Stat med tydelig krav: Kjøpekraften skal opp
Jens B Jahren, leder for YS Stat. Foto: NTB Kommunikasjons/Thomas Brun

YS Stat vil kreve en ramme minimum på linje med det som ble oppnådd i NHO-forhandlingene. Der endte oppgjøret med en ramme på 5,2 prosent.

YS Stat har ved flere tidligere oppgjør sagt at rammen fra frontfaget ikke nødvendigvis er en fasit, og at det kan være aktuelt å kreve mer.

– Dette er enda mer aktuelt i år, hvor vi ser at våre grupper i staten er under press. Vi ser også at kompetanse og kompetanseutvikling blir stadig viktigere for våre medlemmer i staten, hvis disse gruppene skal henge med i utviklingen, sier Jahren.

Jahren understreker også at YS Stat vil fremme krav om både et generelt tillegg og avsetning til en pott for lokale forhandlinger.

– Staten må nå kjenne sin besøkelsestid og sørge for at statsansatte får en reell økning i kjøpekraften i år, sier YS Stat-leder Jens Jahren.

YS Stat forhandler på vegne av følgende YS-forbund som har medlemmer i staten: Parat, Delta, Befalets Fellesorganisasjon, Norsk Tollerforbund, Kriminalomsorgens Yrkesforbund, Skolelederforbundet og STAFO.

YS krever økt kjøpekraft i forhandlingene med Virke

Lønn og tariff

YS krever økt kjøpekraft i forhandlingene med Virke

– Vi forventer økt kjøpekraft for våre medlemmer, på linje med resultat fra oppgjøret mellom YS og NHO, sier Anneli Nyberg, leder for YS Privat. I dag startet det sentrale lønnsoppgjøret mellom YS og Virke.

YS krever økt kjøpekraft i forhandlingene med Virke
I dag leverte YS sine krav til Virke i årets mellomoppgjør. T.v.: Virkes forhandlingsleder Torgeir Kroker og Anneli Nyberg, leder for YS Privat. Foto: Ulrik Øen Johnsen

– Vi krever at våre medlemmer får lønnstillegg som bidrar til å øke kjøpekraften og sikre deres rettmessige andel av verdiskapningen i virksomhetene, sier Nyberg.

– Resultatet fra NHO-oppgjøret danner utgangspunkt for våre krav, men må tilpasses tariffavtalene med Virke, opplyser hun.

Bakteppet for YS’ krav til Virke er prisstigningen i 2022 og den reallønnsnedgangen YS-medlemmene har erfart i kjølvannet av dette.

– Det bekymrer meg at arbeidstakernes del av verdiskapingen synker og at lønnsforskjellene øker, sier lederen for YS Privat.

– Vi forventer at det tas hensyn til dette. YS er opptatt av økt kjøpekraft til alle våre medlemmer, og krever derfor også at det må gis tillegg som fremmer likelønn og motvirker lavlønn, sier hun.

– Større overskudd til eierne og mer i bonus og lederlønninger viser at det er rom for at også de ansatte kan ta ut sin del av verdiskapingen, påpeker Nyberg.

YS forhandler på vegne av nær 6 800 medlemmer, ansatt i virksomheter tilsluttet arbeidsgiverorganisasjonene Virke. Disse YS-forbundene omfattes av forhandlingene med Virke: Parat, Negotia, Finansforbundet, Yrkestrafikkforbundet og Delta.

YS og Virke har avtalt å avslutte forhandlingene senest 9. mai. Hvis partene ikke kommer til enighet går oppgjøret til mekling.

Høringsmøte i Stortingets utdannings- og forskningskomite

Utdanning og kompetanse

Høringsmøte i Stortingets utdannings- og forskningskomite

– Meldingen er et godt håndverk som oppsummerer tidligere meldinger, rapporter og utredninger med noen supplerende og oppdaterte tall og statistikker. Meldingen bekrefter tidligere kjent kunnskap. Vi håper nå at kunnskapsgrunnlaget som foreligger er tilstrekkelig for litt mer handling og litt mindre vurderinger, sier YS' nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen.

Høringsmøte i Stortingets utdannings- og forskningskomite
– Vi må tillate at ikke alle ungdommer presterer best på alt i løpet av tida på videregående og gi dem sjansen til å forbedre karakterene sine, men det kunne godt ha blitt satt en øvre grense for hvor mange ganger et fag kan forbedres, mener YS’ nestleder, Lizzie Ruud Thorkildsen.

– En av tingene vi savner i meldingen og blant tiltakene, er realkompetanse og hvordan denne kan vurderes, dokumenteres og verdsettes. Et bedre system for realkompetansevurdering enn det vi i dag har, vil øke mobiliteten i arbeidslivet, redusere tid og ressurser i arbeidet med å formalisere kompetansen til de som mangler dokumentasjon, og dermed oppnå raskere tilgang på etterspurt kompetanse. Alle er enige i dette. Her er det gjort for lite, mener hun.

– Realkompetanse er også sentralt når det gjelder kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring. Regjeringen sier at de vil vurdere hvordan kvalifikasjonsrammeverket kan videreutvikles på bakgrunn av den evalueringsprosessen som har vært. Da er det vanskelig å komme utenom realkompetanse. Rammeverket heter “livslang læring”. Da må det også være det, sier Ruud Thorkildsen.

YS er skuffet over at temaet rett til etter- og videreutdanning ikke er behandlet i meldingen. Dette er en problemstilling det burde igangsettes en utredning på.

YS er bekymret for arbeidet som allerede er satt i gang knyttet til endringer av ordningen med Fagbrev på jobb.

Partene i arbeidslivet har et sterkt eierforhold til fag- og yrkesopplæringen, og Fagbrev på jobb ble etablert etter en lang prosess. Det er blitt en god ordning som både ivaretar kvaliteten i fag- og yrkesopplæring og er et godt supplement til ordinær opplæring og Praksiskandidatopplæringen.

– Denne ordningen må gjerne tas i bruk også av brukere hos Arbeids- og velferdsetaten og deltakere i introduksjonsprogrammet, men da innenfor den rammen ordningen har. Hvis dette er utenfor de virkemidlene Arbeids- og velferdsetaten har, er det virkemidlene som må endres og ikke rammen og reglene for Fagbrev på jobb. Kvaliteten på fag- og yrkesopplæring må opprettholdes og ikke uthules, mener YS’ nestleder.

– De fire overordnede prioriteringene i meldinga er bra, men vi savner som sagt noe mer visjonært, en klarere retning og tydeligere og mer konkrete tiltak, påpeker hun.

Dette er de fire prioriteringer i utdannings- og kompetansepolitikken regjeringen har satt opp:

  • Kompetanse som er nødvendig for et høyproduktivt og konkurransedyktig næringsliv
  • Kompetanse som er nødvendig for det grønne skiftet
  • Kompetanse som er nødvendig for å ha gode velferdstjenester i hele landet og for å håndtere den demografiske utviklingen, balansert opp mot behovet for arbeidskraft i andre sektorer i samfunnet
  • Å kvalifisere og mobilisere flere av dem som står utenfor arbeidslivet

YS i mål i de innledende forhandlingene

Lønn og tariff

YS i mål i de innledende forhandlingene

YS-medlemmene i Spekterområdet er sikret et lønnstillegg på minimum 14 625 kroner i året før forhandlingene nå fortsetter lokalt. Sykehusansatte forhandler senere.

- Våre medlemmer i offentlig tjenesteyting trenger et betydelig lønnsløft også i år, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter. Foto: YS Media
– Våre medlemmer i offentlig tjenesteyting trenger et betydelig lønnsløft også i år, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter. Foto: YS Media

– Vi har nå et godt utgangspunkt for videre forhandlinger. Vi forventer at våre medlemmer får ytterligere tillegg slik at det oppnås reallønnsvekst, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder i YS Spekter.

– Vi har nå et godt utgangspunkt for videre forhandlinger. Vi forventer at våre medlemmer får ytterligere tillegg slik at det oppnås reallønnsvekst, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder i YS Spekter.

Arbeidstakere med en grunnlønn på 490 242 kroner og under sikres et ytterligere lønnstillegg på minimum 5 850 kroner, i disse innledende forhandlingene.

– Vi har fått til et resultat som gir et godt utgangspunkt for det som skal skje lokalt i virksomhetene. Det skal forhandles mellom arbeidsgivere og tillitsvalgte om ytterligere tillegg. Da må de lokale arbeidsgiverne innfri, og bidra med tillegg som sikrer reallønnsvekst for våre medlemmer, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder i YS Spekter.

De innledende forhandlingene er første fase i lønnsoppgjøret i Spekter. Nå blir det lokale forhandlinger i den enkelte virksomhet. Kronetilleggene som det nå er enighet om blir altså ikke det endelige resultatet, men er en minimumssikring. Deretter avsluttes tariffoppgjøret i sentrale forhandlinger.

YS Spekter legger til grunn at det skal legges vekt på likestilling/likelønn i virksomhetene. Dette er i tråd med de avtalte forutsetningene.

Videre forutsetter YS Spekter at den samlede lønnsveksten som avtales sentralt og lokalt er normgivende for både ledere og andre grupper i virksomheten.

Helseforetak med sykehusdrift og sykehus med driftsavtale er ikke omfattet av lønnsdelen av de innledende sentrale forhandlingene. Lønnsforhandlingene for disse virksomhetene finner sted senere våren 2023.

– Tillitsvalgte har nå en viktig oppgave som forhandlingsledere. Jeg ønsker lykke til, og vil oppfordre medlemmene til både å gi innspill til, og støtte opp om arbeidet. De tillitsvalgte tar på seg viktige oppgaver på vegne av medlemmene, sier Ellefsen.

YS Spekter: – Våre medlemmer får stadig mindre i lommeboka

Lønn og tariff

YS Spekter: – Våre medlemmer får stadig mindre i lommeboka

– Vi krever reallønnsvekst for medlemmene, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter. I dag leveres kravene til arbeidsgiverorganisasjonen Spekter.

- Våre medlemmer i offentlig tjenesteyting trenger et betydelig lønnsløft også i år, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter. Foto: YS Media
– Våre medlemmer i offentlig tjenesteyting trenger et betydelig lønnsløft også i år, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter. Foto: YS Media

Forhandlingene omfatter statseide og private virksomheter innenfor blant annet samferdsel, omsorg, kultur, helse, oppvekst og velferd.

YS Spekter krever at alle arbeidstakere sikres et lønnstillegg på minimum 14 625 kroner i året. Arbeidstakere med en grunnlønn på 490 242 kroner og under skal sikres et ytterligere lønnstillegg på minimum 5 850 kroner i de innledende forhandlingene.

De innledende forhandlingene er første fase i lønnsoppgjøret for ansatte i Spekter-virksomheter. Når partene sentralt er enige om minimums-tilleggene, fortsetter lønnsoppgjøret med lokale forhandlinger i virksomhetene.

For helseforetakene og sykehus med driftsavtale forhandles lønnstilleggene i sin helhet i egne, sentrale forhandlinger senere i vår.

Krav om økt kjøpekraft og likelønn

‑ Vi krever økt kjøpekraft for våre medlemmer og minst på nivå med resultatet i frontfaget. Norsk økonomi går godt, men våre medlemmer får stadig mindre i lommeboka. Uten våre medlemmer stopper Norge, og de må ha en lønn å leve av, sier Trond Ellefsen.

Lønnsstatistikk viser at kvinner i Spekters avtaleområde fremdeles har lavere lønn enn menn.

– YS Spekter er opptatt av at årets lønnsoppgjør må bidra til å redusere lønnsforskjellene mellom menn og kvinner, sier Ellefsen.

– Lederlønningene har økt mer enn for andre grupper i store deler av arbeidslivet. Denne utviklingen må snus. I Spekterområdet har vi over tid vært enige om at ledere ikke skal ha en høyere lønnsvekst enn andre grupper. Lederlønnsveksten i 2022 tilsier at det er spesielt viktig at virksomhetene i Spekter følger opp dette prinsippet i år, sier Ellefsen.

Disse er omfattet av Spekter A-forhandlingene

De sentrale, innledende forhandlingene mellom YS Spekter og Spekter gjelder lønnsoppgjøret for 14 000 medlemmer i YS-forbundene Delta, Finansforbundet, Parat, Negotia, STAFO og Yrkestrafikkforbundet.

Medlemmene er ansatt i bl.a. Vy, Vy Buss, NRK, Avinor, Norges Bank, studentsamskipnader, Vinmonopolet, Innovasjon Norge, Trygg Trafikk, Posten, barnehager, virksomheter innenfor omsorg og rehabilitering, teatre og museer.

Forhandlingene omfatter ikke helseforetak og sykehus med driftsavtaler.

Fakta: Dette skjer i Spekter-forhandlingene

I alle virksomheter unntatt sykehusene (område 10 og 13):
– Partene skal i A-forhandlingene bli enige om generelle tillegg og sentrale føringer, samt frister for å gjennomføre forhandlinger i de enkelte virksomhetene.
– De endelige lønnstilleggene i Spekter-virksomhetene avtales i de lokale forhandlingene ute i virksomhetene, i såkalte B-forhandlinger.

Område 10 Helseforetak med sykehusdrift og område 13 Sykehus med driftsavtale:
– Merk at lønnstillegget som blir avtalt i A-forhandlingene mellom YS SPekter og Spekter ikke gjelder helseforetakene og sykehus med driftsavtale (områdene 10 og 13).
– For disse virksomhetene blir det gjennomført egne, sentrale forhandlinger om sosiale bestemmelser (A1) og lønns- og andre arbeidsvilkår (A2), eventuelt etterfulgt av forhandlinger i de respektive virksomhetene (B-forhandlinger).

Streiken er over – enighet mellom YS og NHO

Lønn og tariff

Streiken er over – enighet mellom YS og NHO

YS og NHO er enige om lønnsoppgjøret, og streiken er avsluttet. – Alle YS-medlemmer får 7,5 kroner i timen, de lavtlønte får 11,5 eller 10,5 kroner, avhengig av om de har lokal forhandlingsrett eller ikke, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Streiken er over – enighet mellom YS og NHO
– Ifølge frontfagsmodellen, som vi nettopp har sluttet opp om i Holden-utvalget, skal verdiene som skapes deles med hele arbeidslivet, poengterer YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: NTB Kommunikasjon/Thomas Brun

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud sier han er glad for at NHO kom YS i møte, og at streiken nå er over.

Fornøyd med resultatet

Skjæggerud sier YS har fått et resultat som er mye bedre enn skissen som lå på bordet da streiken startet.

– Vi har fått en god lønnsramme, en mye bedre balanse mellom sentrale og lokale tillegg, og vi har sørget for at de lavtlønnede kommer bedre ut. Det viser at streiken var nødvendig, sier han.

Riksmeklerens møtebok

Vil fortsette å utjevne forskjeller

For YS er det ifølge leder for YS Privat, Anneli Nyberg, viktig å utjevne forskjeller mellom folk og sikre at norske arbeidstakere får sin del av verdiskapingen

– Vi har med denne streiken klart å snu en trend over flere år hvor mange medlemmer har tapt kjøpekraft og blitt hengende etter. Vi vil fortsette den viktige jobben med å utligne forskjeller og sikre likelønn i kommende oppgjør, sier Nyberg.

Imponert over samholdet

YS-lederen sier han er imponert over samholdet YS-familien har vist gjennom denne streiken, og kampviljen medlemmene har vist.

Fakta om oppgjøret

  • Generelt tillegg: 7,50 kroner pr time, dvs. 14.625 kroner i året.
  • Tillegg til bussbransjeavtale-YS, 1 kroner i tillegg.
  • Lavlønnstillegg: 3 kroner pr time, dvs. 5.850 kroner i året for overenskomster under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.
  • Lavlønnstillegg for tariffavtaler uten lokal forhandlingsrett: 4 kroner. pr time, dvs. 7.800 kroner.

Ramme for oppgjøret: 5,2 prosent (overheng: 1,4 prosent, tarifftillegg: 2,1 prosent, glidning: 1,7 prosent).

Støtteerklæringer til de streikende

Lønn og tariff

Støtteerklæringer til de streikende

Vi har samlet støtteerklæringer til de streikende på denne siden. Ønsker du å uttrykke støtte til de streikende? Send den til oss på post@ys.no.

Støtteerklæringer til de streikende
Foto: Vetle Daler

Finansforbundet støtter streiken i frontfaget

– Vi støtter streiken i frontfaget. YS’ medlemmer i NHO-området har hatt en betydelig nedgang i reallønn de siste årene. Det kan ikke fortsette, kravet om kjøpekraft er berettiget og verdt å streike for, sier Finansforbundets leder Vigdis Mathisen.

Støtte fra Agder SV

Agder SV støtter LO og YS sin streik mot økonomisk ulikhet, og for at lavtlønte ikke skal få redusert sin kjøpekraft for tredje år på rad.

Befalets Fellesorganisasjon støtter streiken

– Streiken som nå pågår, som YS er en del av, er avgjørende for at vi i staten også får på plass et oppgjør som innebærer økt kjøpekraft, sier Rune Rudberg, leder i Befalets Fellesorganisasjon og  Lars Omberg, forhandlingsleder tariff i BFO.

Norsk Tollerforbund støtter streiken til YS og LO

Dette er en viktig markering også for våre medlemmer. Frontfaget setter rammene for oppgjøret i staten og vi på lik linje med privat sektor, krever økt kjøpekraft. Sett opp mot de ekstreme tidene vi lever i, der mange av våre medlemmer har fått betydelig mer krevende økonomi, er denne streiken helt avgjørende. Det skrives og snakkes om at det er et nederlag at partene er i konflikt. En konflikt er aldri ønskelig, men noen ganger må det til. Og denne gangen måtte det det.

Støtteerklæring til de streikende YS-medlemmene

YS-forbundet STAFO med full støtte til de streikende YS-medlemmene.

– Kravet om økt kjøpekraft for alle er berettiget og verdt å streike for. Stå på videre, innsatsen deres er viktig i kampen for et samfunn med mindre forskjeller, sier STAFOs forbundsleder Erlend Aasbø.

Delta støtter de streikende!

YS er nå i streik i NHO-området. Kravene om økt kjøpekraft til medlemmene, og anstendige lavlønnstillegg som bidrar til mindre lønnsforskjeller i samfunnet, er rimelige og rettferdige. Våre medlemmer skal ha sin andel av verdiskapningen!

Når YS-forbund er i streik, er hele YS i streik! Delta støtter de streikende fra Parat, SAFE, Negotia og YTF. Denne kampen skal vi vinne! Denne kampen skal vi vinne i fellesskap!

Nye datoer for kommende forhandlinger

Lønn og tariff

Nye datoer for kommende forhandlinger

Oppstarten av forhandlingene i tariffområdene KS, Oslo kommune, Spekter, Virke og Finansforbundet/Finans Norge ble utsatt på grunn av streiken i frontfaget, men nye datoer er nå fastsatt.

Kopper med YS-logo. Folk sitter rundt et møtebord.

I Spekter skulle de innledende forhandlingene startet 18. april, men ble utsatt.
Ny dato: 24. april.

Forhandlingene i Virke skulle starte 18. april, ble utsatt. Ny dato kommer.

Forhandlingene i Oslo kommune skulle startet 21. april, men oppstarten ble utsatt.
Ny dato:  25. april

Forhandlingene i YS Kommune skulle etter planen starte torsdag 20. april. Ny dato: 27. april.

For YS Stat skjer forhandlingene som planlagt, med oppstart: 27. april.

Finansforbundet og Finans Norge – nye datoer 3. og 4. mai.